Skattekommentaren: Enklere bedriftsbeskatning

NHOs høringsuttalelse til skattereformen fremhever det tankevekkende. I Norge foreslår en Høyre-dominert regjering en utbytteskatt som er klart verre enn i Sverige og Finland. Hvorfor provoserer Høyres ledelse NHO med en unødvendig stram utbytteskatt?

I Finland kan aksjonærer ta ut skattefritt utbytte inntil ni prosent av opprinnelig kostpris på aksjene - opptil 90.000 euro. I Norge ligger det an til bare tre prosent såkalt skjermingsrente - en tredel av i Finland. I Sverige kan de skattefrie utbyttene bli betydelig høyere enn i Norge fordi lønnskostnader tillegges aksjenes kostpris.

Høyre har i alle år vært mot formuesskatten. I posisjon har de gjort praktisk talt ingenting med den. Etter fire år med Høyre i regjeringsposisjon har Norge den hardeste formuesskattleggingen av ikke-børsnoterte aksjer i forhold til de andre nordiske land. Danmark opphevet formuesskatten fra 1997.

Hvorfor blir det slik - unødvendig stram utbytteskatt og unødvendig stor boltreplass for aksjespekulasjon til nullsats gjennom fritaksmetoden? Et svar kan være at politikerne har vært uselvstendige i forhold til Finansdepartementets embetsmenn. Foss er ofte stor i ordene. Finansdepartementet hadde selvfølgelig bøyet av hvis finansministeren hadde sagt nei til å sette norske selskaper i en så dårlig posisjon i forhold til Sverige og Finland. Sannsynligvis ville et forslag om likestilling med Finland og skjermingsrente på ni prosent gått greit gjennom i Stortinget.

Etter at skattereformen har foreligget i lovforslag i snart en måned, synes likevel en positiv konklusjon klar. Tro det eller ei: For skattyterne blir bedriftsbeskatningen enklere. Med Skattereformen 1992 ble bedriftsskatteretten et spesialistområde. Delingsregler og RISK er bare for innvidde. Hundrevis av sider med teknisk skattejus i lærebøker kan nå fjernes. I detaljene er aksjonærmodell (den nye utbytteskatten) og fritaksmetoden selvfølgelig komplisert - som all annen bedriftsskatterett. Men prinsippene er enkle. Hovedtrekkene i norsk bedriftsbeskatning blir tilgjengelig for langt flere. Å forklare grunnreglene for utbytteskatt eller aksjegevinstbeskatning er ikke lenger en krevende øvelse.

Dette er også en reform der de store etterlevelseskostnadene legges på skattemyndighetene, og ikke på skattyterne. Skattedirektoratet advarte kraftig mot skattereformen fordi man fryktet de tekniske komplikasjonene. Ingen tør i dag si om Skattedirektoratet vil mestre de datatekniske utfordringer som særlig aksjonærmodellen byr på. Skattyteren har her trukket det lengste strå. Hun skal finne frem til opprinnelig kostpris for aksjene. Deretter skal det, nesten som nå, skje en innrapportering av utbytte og aksjesalg. Men alle utregningene det legges opp til, skal foretas i skatteetatens datamaskiner. Det spørs om man ville fått mer enn 50-50 i odds dersom en bookmaker skulle arrangere veddemål om dette går bra. Fra skatteetaten sies det utad - selvfølgelig - at man har kontroll. Usikkerheten er nok større innad. Men man har da også advart så kraftig et underordnet organ kan uttale seg i forhold til sitt departement.

Inntrykket er at den politiske ledelse i Finansdepartementet ikke på noe punkt har lyttet til den massive kritikken av reglene fra dem som skal sette dem ut i live. Skatteetatens kontrollressurser vil bli strukket til sitt ytterste når den skal kontrollere alle de data som skal legges inn i datamaskinene - om kostpriser på aksjer mv. Sannsynligvis blir det liten kontroll, og nokså fritt frem for den som vil prøve seg.

Hovedtrekkene i skatteplanlegging for norske næringsdrivende blir nå enkle. For den som tjener inntil innslagspunktet i toppskatten (foreslått 381 000 kroner for 2005), er det greiest å ha enkeltpersonforetak. Man slipper med en skattesats på 38,7 prosent (28 prosent skatt på alminnelig inntekt + trygdeavgift 10,7 prosent). Samtidig tjener man opp pensjonspoeng og kan kvalifisere for sykepenger. Begynner man å tjene mer, kan man overveie omdannelse til heleiet aksjeselskap. Da sparer man dermed 28 prosent skatt inntil noe må tas ut til forbruk som utbytte. En viss andel lønn må man nok også regne med å belaste aksjeselskapet og bli skattet for selv. Har man kapitalinntekter utenom aksjeinntekter, for eksempel noen utleieinntekter, kan det være gunstig å beholde disse utenfor aksjeselskapet. Da slipper man med 28 prosent skatt på inntekter som umiddelbart kan disponeres til forbruk med 72 prosent etter skatt.

Skal man investere i aksjer og aksjefond, skjer det gjennom det heleide aksjeselskapet for å oppnå fordelene med fritaksmetoden. Hvert år tar man ut utbytte innenfor skjermingsfradraget. Skjermingsrenten fastsettes etter utgangen av hvert inntektsår og vil med dagens rentesats være tre prosent. Er kostprisen på aksjene 100.000 kroner til sammen, blir det bare 3000 kroner, som «ikke er penger». Men for dem med aksjekapital kr 1.000.000 eller mer, begynner det å hjelpe noe (30.000 kroner for hver million i skjermingsgrunnlag).

I overgangsårene 2004-2005 er det masse komplikasjoner med gradvise inn- og utfasinger av gamle og nye regler. Men fra og med 2005 er det ingen tvil om at bedriftsbeskatningen - for skattyterne - er til dels langt enklere.

Enkelte undres om de kan regne med at det kommer en ny skattereform om 10-15 år som igjen innfører skattefrihet for utbytte. Det er 13 år siden forrige skattereform (1992). Nye skattereformer kommer helt sikkert. At det blir skattefrihet for utbytte, er mer tvilsomt. Det kan være mer sannsynlig at selskapsbeskatningen oppheves. Et så drastisk grep kan være eneste måte å harmonisere utbyttebeskatningen innenfor EU/EØS. I så fall øker behovet for en utbytteskatt.

Ole Gjems-Onstad (www.skattekurs.no) er professor i skatterett ved Handelshøyskolen BI og fast skattekommentator i Økonomisk Rapport.