Skattekommentaren: Billigste sted for skatteavklaringer

Neste milepæl for Skattereformen 2004-2006 blir 6. oktober 2004. Da legges statsbudsjettet frem. Man må kunne gå ut fra at da kommer også forslag til lovtekster om aksjonærmodell og fritaksmetoden.

Kan man opprette et AS og la alle sine aksjeinvesteringer gå derfra med full skattefrihet? Gjelder dette fra 26. mars 2004? Denne type spørsmål må komme nærmere en avklaring 6 oktober. Forslag til konkrete lovtekster vil utløse behov for skolering av skatteeksperter og andre særlig interesserte.

Fra Komandittselskap til AS

I mange kommandittselskaper og ansvarlige selskaper vil man, etter hvert som reglene blir mer avklaret, diskutere overgang til aksjeselskapsform. Riktignok vil man først i løpet av 2005 vite mer om den endelige skatteform for deltagerlignede selskaper (KS, ANS m.v.), siden en uttaksmodell er under utredning. Men alt tyder på markert mer skatt enn etter gjeldende regler. Omdannelse til AS kan skje skattefritt, men for eiendoms-KS-er og ANS-er påløper som utgangspunkt dokumentavgift. Dreier det seg om et bygg verdt 40 millioner kroner, blir det 1 million (2,5 prosent) i dokumentavgift.

Imidlertid har Skattedirektoratet i to bindende forhåndsuttalelser av stor betydning for praktisk skatteplanlegging godtatt at man ikke overskjøter den faste eiendom (BF 105/03 og 62/04). Skattedirektoratet beskriver fremgangsmåten: «Overdragelsen av de faste eiendommer skal ikke tinglyses, men gjennomføres ved utstedelse av blanco-skjøter og utstedelse av fullmakt til det til enhver tid sittende styre i Eiendom AS til å forføye rettslig over eiendommene.»

Skjerpet skatt i KS

En Høyre-dominert regjering har helt uventet villet skjerpet beskatningen av passive deltagere i KS m.v. vesentlig. Det er altså en vei ut, også i eiendoms-KS-er m.v. gjennom omdannelse til AS - så lenge man lar pengene bli i selskapet.

Valutalån

Skattedirektoratets bindende forhåndsuttalelser er stadig en kilde til å sette seg inn i siste nytt rundt aktuelle skattespørsmål. En del dristige privatpersoner har tatt opp lån i fremmed valuta. Har man rette psykologi, kan man som kjent bare vinne på slikt siden valutakurser alltid er predikerbare og alltid utvikler seg slik man som privat amatør håper. De som tar opp slike lån kan ikke bare lære mye livsvisdom, men også atskillig skatterett. Skattedirektoratet har nå i en annen bindende forhåndsuttalelse bekreftet at et skifte av lånet fra en bank til en annen vil utløse beskatning av eventuell valutagevinst (65/04). En hver delbetaling medfører det samme. Motstykket er fradragsrett for valutatap slike låntagere per definisjon ikke forventer seg.

Boligsalg med tap eller gevinst

Et av de koselige innslag i norsk beskatning er skattefriheten for salg av egen bolig og fritidseiendom. Her gjelder virkelig et likhetsprinsipp. Regelen er lik for Jørgen Hattemaker (ikke overraskende) og Kong Salomo (mer forbausende). Det er ingen beløpsgrenser. Man kan få skattefrihet for noen titusener eller for titalls millioner i boliggevinst. For fast bolig er det et beskjedent bruks- og eierkrav på ett år. Innen ett år etter utflytting må man selge boligen for å få skattefrihet. Eller man kan drøye litt til og oppnå fradragsrett for tap. Reglene er laget slik at en hver kan drive enkel skatteplanlegging og få skattefrihet for gevinst eller fradragsrett for tap. Reglene er også tilpasset den skilsmissesituasjon mange havner i. Flytter den som eier ut, regnes det likevel som botid at eks-ektefellen blir boende, og det selv om den som pakker snippesken, erverver ny bolig.

Fritidsbolig

For fritidsboliger er det visse feller. Utgangspunktet er at det er bruken som bestemmer om en bolig er fritidsbolig. En som bor utenfor Oslo, kan f. eks. ha en fritidseiendom midt i Oslo sentrum ut fra skattereglenes definisjon. Men her skal man passe seg: Leier man ut denne «fritidsboligen» til folk som bor der fast, er det ikke lenger fritidsbolig. Skattefriheten går tapt. Etter en ny bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet gjelder dette likevel ikke hvis man først har brukt eiendommen som fritidsbolig i fem år og deretter leier den ut til fastboende mindre enn tre år (60/04).

Gammel Bolig

Derimot sier Skattedirektoratet nei til den fiffige vri at man har en gammel bolig som vil pådra seg mye vedlikehold. Så legger man eiendommen inn i en stiftelse man kaller allmennyttig. Deretter vil man bruke kapitalinntekter som man håper blir skattefrie ved å la dem gå inn i stiftelsen, til å finansiere vedlikehold. Skattedirektoratet sa (35/04), betimelig nok, at dette er en stiftelse om ivaretar private boligbehov og derfor ikke skattefri.

Det kan være trivelig å oppleve mennesker som fryder seg over seg selv. Aftenposten har de senere måneder vært et slikt skue med sin nesegruse beundring for hvordan de har satt i gang jakten mot de redselsfulle advokathonorarene. Det Aftenposten ikke ser, er hvor farlig det er når pressen blir aktør i samfunnsdebatten. Aftenposten har bestemt seg for at advokatene er de stygge, og intervjuer f. eks. justisministeren om hvor dyrt det er for folk flest med jusråd. Men Aftenposten lar ministeren snakke med to tunger og konfronterer han ikke med den fordyrelse på 24 prosent som den kontroversielle merverdiavgiften på advokattjenester representerer. Momsen på advokattjenester er ikke Aftenpostens sak. Og enhver er opptatt av sitt, må vite.

Da kan det passe å minne om at Skattedirektoratets bindende forhåndsuttalelser vel er det billigste sted å få skattemessig avklaring - og til og med momsfritt. Men uttalelsene er for den som vil vite hva som skjer hvis fakta ligger fast. Skal man skatteplanlegge, går man andre steder.

Ole Gjems-Onstad (www.skattekurs.no) er professor i skatterett ved Handelshøyskolen BI og fast skattekommentator i Økonomisk Rapport.