Skatt ved regjeringsskifte

Hva skjer med skatten hvis det blir Ap/SV, eventuelt med Sp, etter stortingsvalget høsten 2005?

Høyre har kommet Ap/SV i forkjøpet med en utbytteskatt på 28 prosent. Ap/SV har ligget lavere med sine tidligere forslag til utbytteskatt. Skjermingsrenten kan vanskelig gjøres strammere enn Høyre har satt den.

Etter at Høyre hevet merverdiavgiftssatsen til 25 prosent, har den også nådd sitt realistiske tak. Matmomsen kunne stå for fall. Det er neppe aktuelt med Sp i regjering eller som støttespiller.

Høyre har hevet mange offentlige gebyrer - til dels sterkt. Gebyrer regnes ikke som skatt, og influerer ikke på andel skatt i forhold til BNP. Passgebyret er kr 1000, rettsgebyret har gått mye opp. Fedrelandet er godt forsynt med bomstasjoner. Enkelte Høyre-ledere anser sin skattepolitikk som smart: Man har tatt fra Ap/SV initiativet. De kan ikke heve skattesatsen for utbytte og merverdiavgift mer enn Høyre allerede har gjort. Samtidig har Høyre benyttet pengene på disse uunngåelige provenyhevingene til å redusere andre skatter, som Ap/SV aldri ville ha gjennomført.

Med resonnementet definerer man seg selv som taper. Man forbereder seg på et uavvendelig valgnederlag. Skattelettelsene er knapt synlige, og til dels en felle.

Satsreduksjonene har vært svært moderate. Reduksjonene i toppskatten på henholdsvis 2,5 og 4 prosentpoeng er til dels spist opp av redusert innslagspunkt for høyeste trinn og økning i trygdeavgiften for næringsdrivende.

Ap/SV kan reversere toppskattreduksjonene. Det har vært mange uttalelser om en «usosial» profil på skattelettelsene. På et vis yter Ap/SV en hjelpende hånd til Høyre ved å tale om urettferdige skattelettelser. Nokså minimale satsreduksjoner høres plutselig betydelige ut.

Et åpent spørsmål er om Ap/SV vil legge ytterligere et trinn på toppskatten. Store medieoppslag om «grådighetskultur» blant næringslivstopper kan bidra til det.

Ved forberedelsen av Skattereformen 2004-2006 ble det fremsatt forslag om en særlig progressiv skatt på kapitalinntekter. Det er ingen avgjørende tekniske problemer med å skattlegge privatpersoners kapitalinntekter som en del av toppskattgrunnlaget. Men det er ingen konkrete holdepunkter for å anta at Ap/SV vil fremme forslag om en progressiv kapitalbeskatning.

Arbeidsgiveravgiften kan ingen partier i særlig grad redusere. Hvert prosentpoeng utgjør 7-8 milliarder i proveny. Den ekstra kakseskatten på 12,5 prosent over 16 G i lønn kan gi 26,6 prosent arbeidsgiveravgift. Med Ap/SV blir den stående, men økes neppe. Med Høyre kan den bli redusert eller fjernet.

Det er trist at Høyre ikke har fjernet formuesskatten. Med Ap/SV vil den nok bestå hvis man ikke fjerner den som ledd i en reform med skjerpelser på andre områder, for eksempel innføring av langt hardere eiendomsbeskatning. Man kan neppe se helt bort fra at Ap/SV kunne fristes til å øke formuesskatten. Formuesskatterabattene på aksjer (verdsettelse til 65 prosent) kan bli fjernet.

Ap/SV vil svært gjerne innføre en eiendomsskatt basert på reelle markedsverdier. Høyre og Foss har gjort et avgjørende forarbeid ved å oppheve prosentligningen. Det har skapt et vakuum der en barskere eiendomsskatt kan ta over.

Men tør Ap/SV? Ap har brent seg flere ganger på forslag om boligbeskatning. En kvalifisert spådom kan være at eiendomsskatten foreslås i 2006, hvis den kommer i neste stortingsperiode. Venter man lenger, nærmer man seg stortingsvalget i 2009. I Norge kan man gå til valg på boligskatt. Men vinne gjør man ikke.

En lei ting med eiendomsskatt er at den gjennom formuesskatten kan ramme to ganger. Først brukes markedsverdien av boligen (sjablonmessig kanskje satt til 75 prosent for å redusere konflikter) som grunnlag for eiendomsskatt på for eksempel 1-1,5 prosent. Så inngår den samme verdien i formuesskattegrunnlaget med inntil 1,1 prosent. Til sammen 2,6 prosent skatt av 75 prosent av markedsverdi utgjør 1,95 prosent, dvs. 2 prosent. En effektiv boligskatt på 2 prosent av en bolig verdt 6 millioner kroner, utgjør 120.000 i året eller kr 10.000 per måned i en form for statlig husleie på selveiet bolig. En - kanskje ikke urealistisk - prognose kan være at en slik eiendomsskatt ville redusere prisene på dyre boliger og fritidsboliger (fra kr 5 mill og oppover) med 20-30 prosent - og mer.

En stor joker er fritaksmetoden - regelen om skattefrihet for aksjegevinster og aksjeutbytte til andre aksjeselskaper. Den norske fritaksmetoden er uvanlig liberal i forhold til andre land. Dermed er den sårbar og dermed lite forutberegnelig. En aksjetrader kan gjøre millioner i skattefrie gevinster i sitt heleide AS. Har hun skutt inn for eksempel 100 millioner i aksjekapital, kan hun ta ut 3,3 millioner (innenfor skjermingsrenten) i skattefritt utbytte - basert på de skattefrie aksjegevinster. Hvor lenge tåler Ap/SV avisoppslag om dette?

Hvis denne liberale nullsatssonen strammes inn, vil en del som la sine langsiktige aksjer og aksjefond inn i AS oppdage at de har gått i en felle. Hadde de beholdt aksjene selv, ville skattesatsen blitt 28 prosent. Strammes fritaksmetoden inn, kan det først bli 28 prosent i AS-et, og deretter 28 prosent på de 72 som er igjen, når disse tas ut.

De senere årene har Norge endelig fått en ordning med fradragsrett for bidrag til visse frivillige organisasjoner. Ordningen gjelder ikke generelt, men bringer Norge likevel mer på linje med reglene i andre land. Ap har varslet at reglene kan bli opphevet.

Dette er gjetninger. I høstens budsjettdragninger bidro Frp til å øke toppskatten i forhold til Regjeringens forslag. Det understreker hvor vanskelig det er å spå om norske skattepolitikere.

Ole Gjems-Onstad (www.skattekurs.no) er professor i skatterett ved Handelshøyskolen BI og fast skattekommentator i Økonomisk Rapport.