Sitron-sosialisme
KOMMENTAR: I skrivende stund er ikke innholdet i regjeringens nye krisepakke til bankene kjent. Jeg vet bare den har en prislapp på 500 milliarder kroner og har til hensikt å øke bankenes utlånsevne.
Men det konkrete innholdet i bankpakken blir underordnet i forhold til den økonomiske krisen som nå er løftet opp på et helt nytt nivå.
Hele det globale banksystemet er i praksis insolvent. Det toget er kjørt.
Spørsmålet er; hvilke nasjoner kan gå konkurs?
Krisens pris
For knapt en halvt års tid siden var det et akutt likviditetsproblem. Pengene var der, men de kom ikke rundt i systemet.
Dette er nå omtrent snudd på hodet. Ifølge sentralbanken begynner lånemarkedet å fungere igjen. Men pengene er i ferd med å bli borte.
Bankene har nå fått et solvensproblem fordi deres eiendeler og egenkapital faller i verdi.
De klarer ikke bygge ned virksomheten og redusere kostnadene i samme tempo, klarer ikke oppfylle kravene til sikkerhet og egenkapital og driver i øyeblikket med underskudd. Hele det globale bankvesenet er avhengig av blodoverføringer fra sine respektive regjeringer for å overleve.
Men det er en grense for hvor mye blod et land kan gi før nasjonen selv kollapser.
Undervurdert situasjon
Island, Ungarn, m.fl. lever av støtte fra det internasjonale pengefondet, IMF.
Flere land vil følge etter. Mest utsatt er Øst-Europa, Baltikum og middelshavslandene.
Østeuropeiske land har lån for til sammen 1600 milliarder dollar i både dollar, euro og sveitsiske franc.
Det viser seg at storbankene i Vest-Europa står bak to tredjedeler av disse lånene.
Østerrike har, for eksempel, lånt penger til blant annet Øst-Europa som tilsvarer 85 prosent at landet brutto nasjonalprodukt.
Økonomer frykter at flere nasjoner i utkanten av Europa vil få betalingsproblemer og utløse nye kjempetap i de sentraleuropeiske bankene.
- Statsfinansene over hele verden er i fare, mener seniorøkonom Bjørn-Erik Orskaug i DnB NOR Markets.
DnB-analytikeren peker på at det ikke bare er krisepakkene alene som tapper statsbudsjettene, men også effekten av lavere aktivitet som mindre skatteinntekter og større utbetalinger til arbeidsledighetsstøtte.
Flere eksperter mener situasjonen er sterkt undervurdert.
Penger trekkes ut
Samtidig faller bankenes markedsverdi på børsen.
Verdien på eiendommene de har pant i faller, verdien på gjeldsobligasjonene de eier faller og egenkapitalen skrumper inn slik at de ikke lenger oppfyller kravene til sikkerhet for bankvirksomhet.
Ifølge analytiker Meredith Whitney har de amerikanske bankene fått sin tilgang på penger (kredittlinjer) redusert med 2000 milliarder dollar, og kredittkortselskapene er i ferd med å miste 18 milliarder.
I tillegg har investorer trukket 525 milliarder dollar ut av hedgefondene.
Det betyr at mengden av tilgjengelige penger, som kunne vært brukt til innkjøp og nye investeringer, er redusert med nærmere 3000 milliarder dollar bare i USA. Globalt kan det dreie seg om mellom 4000 og 5000 milliarder dollar.
Denne nedbyggingen av gjeld, som på fagspråket kalles "deleveraging", er en prosess som ikke noen krisepakke i verden kan forhindre.
Banksystemet må reddes fra totalt sammenbrudd.
Det kan vi hurtig bli enige om.
Men til hvilken pris?
Sitron-sosialisme
IMF beregner at krisehjelpen til bankene vil koste amerikanske skattebetalere mellom ett og to tusen milliarder dollar.
Krisepakken til norske banker har en verdi på 500 milliarder kroner; det tilsvarer 23 prosent av vårt brutto nasjonalprodukt, og omtrent en fjerdedel av vår oppsparing i Oljefondet.
Det myndighetene i realiteten gjør er å fordele milliardtapene i bankene på alle skattebetalere.
Det sies at kapitalismen medfører ujevn fordeling av rikdom og at sosialismen medfører jevn fordeling av elendighet.
Noen relativt få forvaltere, bedriftseiere og toppsjefer skummer fløten i oppgangstider, i nedgangstider er det først og fremst vanlige folk som får svi.
Det er surt. Det er overhode ikke akseptabelt verken moralsk eller økonomisk, og understreker behovet for nytenkning omkring vårt økonomiske system.
Det synes også stadig klarere at tradisjonell pengepolitikk ikke fungerer i dagens komplekse globale økonomi.
Moralsk hasard
Det eneste blodoverføringene fra staten har gjør er å holde liv i noen døende pasienter, kanskje redde et par, og koster oss tre, fire månedslønninger hver.
Stoltenberg-regjeringen vil trolig stille krav til bankene som får mer hjelp om at de øker sine utlån.
Sjeføkonom David Karsbøl i danske Saxo Bank mener det er en misforståelse å låne bankene mer penger.
Han mener det bare er en ting å gjøre:
- All gjeld må nedskrives så hurtig som mulig - all usikkerhet må fjernes, slår han fast og mener bankene selv blir til å ta nødt å ta tapene selv om det innebærer at de går konkurs.
- Kanskje myndighetene bør inneføre en ny holdning bransjen om at "ting kan gå galt, og da må dere dekke tapene selv", sier Karsbøl som er overbevist om at banker spekulerer i redningsaksjoner fra myndighetene, såkalt "moralsk hasard".
La dem dø
Investeringsdirektør Peter Warren i WarrenWiclund er også skeptisk til å planene om å øke bankens utlån.
- Når bankene enten ikke vil, eller ikke er i stand til å gjøre jobben sin med hensyn til utlån, burde myndighetene i stedet fokusere på å revitalisere obligasjonsmarkedet. Dette må gjøres på basis av sunne økonomiske prinsipper, sier Warren.
Han mener man bør gjøre som på sykehusene og dele pasienten i tre kategorier: De som trenger øyeblikkelig hjelp, de som kan behandles gradvis og de som vil dø uansett.
- Hjelp til sistnevnte bør ikke gis, sier finansveteranen.
Ifølge Peter Warren vil en gjenoppliving av obligasjonsmarkedet føre til at investorene vende tilbake, konkurransen gjenopptas, prisene normaliseres og en fungerende markedsmekanisme vil bli gjenopptatt.
En bedrift som kan kjøpe tilbake sin gjeld for halve verdien vil både styrke balanse og soliditet, påpeker forvalteren og mener det ville vært en vinn-vinn-situasjon.
- I dag sys det puter under armene til bankene med skattebetalernes midler, og takken skattebetaleren får er nærmest utlånsstopp og økning av bankens marginer, sier legger han til.
Uholdbart
Mange av de fremste finans- og økonomiekspertene i verden, inkludert fjorårets Nobelsprisvinner i økonomi Paul Krugman, mener myndighetene i dagens situasjon ikke har annet valg enn ikke har annet valg enn å pøse på med statlige midler hvis en større katastrofe skal unngås.
Men at det er en risikabel manøver.
Den internasjonalt anerkjente finanseksperten Dr.Espen Gaarder Haug peker på dagens økonomi er basert på en kontinuerlig utlånsvekst, og hvis ikke vi fortsetter å blåse luft inn i låneboblen vil det sannsynligvis føre oss inn i en langvarig depresjon.
- Alle hjelpepakkene er stort sett til for å holde liv i dagens system. Men en gang vil boblen kunne bli så stor at selv om man prøver å løse den med nødlån eller innsprøyting av penger vil det ikke fungere. Det kan oppstå uventede konsekvenser og hele systemet kan kollapse. Jeg tror ikke vi er der denne gang, men det kan ikke utelukkes, sier Haug.
- Alternativet er å reformere pengesystemet helt fra bunnen av, konkluderer han.
Bank-problem?
Hvis du låner en million i banken og får problemer med å betale terminene har du et problem. Men hvis du har lånt en milliard har banken et problem.
Hva som om du låner tusen milliarder?
Vel, da er det myndighetenes (og skattebetalernes) problem. Mange banker har lånt adskillige tusen milliarder.
Blant de økonomiske aktørene sprer det seg frykt for at myndigheter i flere land skal bli ute av stand til å oppfylle sine gjeldsforpliktelser overfor utlandet, eller sine sosiale forpliktelser overfor innbyggerne, på grunn av de enorme krisekostnadene.
Svikter tilliten til et land og dens regjering kan nasjonens valuta bli verdiløs over natten.
Historien bekrefter dessverre at politikere svært ofte reagerer med panikktiltak i krisesituasjoner og gjør situasjonen mye verre.
La oss håpe at anstrengelsene for å redde banksystemet ikke blir enda et eksempel på det.
Artikkelen er hentet fra siste utgave av Ukeavisen Ledelse.
