Se, han snakker …

Må man snakke med pressen? Eller går det an å si at man ikke har lyst til å stille opp. Selv om pressen lager kritiske historier om bedrifter, politikere eller annet storfolk? Spørsmålet er interessant, særlig i lys av en stadig tilspisset konkurransesituasjon i mediene. Aker Kværner har en lang historie på å føle seg jaktet og misoppfattet i pressen, og valgte å si nei da Erling Borgen ville intervjue selskapet om jobben Aker Kværner har gjort på Guantanamo-basen. Grunnen er åpenbar. Selskapets ledelse har vurdert det slik at vinkelen er klar på forhånd og at Erling Borgen uansett ville sette selskapet i et dårlig lys. Men har Aker Kværner noen plikt til å la seg intervjue i en slik setting?

Jeg mener svaret er et åpenbart nei. Selskapet må selv gjøre sine vurderinger og det er ledelsens fulle rett å la være å stille opp. Det blir søkt at Erling Borgen, eller andre journalister for den saks skyld, skal kunne tvinge noen til å stille opp på et intervju.

Hvor lurt det er å ikke stille opp er et annet spørsmål. Norsk presse liker å se på seg selv som kritisk, ærlig og hardt arbeidende. Kun ute i det godes tjeneste. Derfor steiler en nærmest samlet presse hver gang noen velger å lukke munnen sin. Det er et angrep på en av demokratiets grunnprinsipper, heter det.

Ja, mulig det. Men for en bedrift som med eller uten grunn er ute i hardt vær, er det jo ikke demokratiets grunnprinsipper man skal tenke først på. Man skal tenke på seg selv og hva som tjener ens egen sak.

Betyr dette at jeg støtter Aker Kværners opptreden? Nei, over hodet ikke. Jeg tror retten til å holde munn er en svært farlig rett å bruke. Etter mange år i journalistikken har jeg sett bedrifter skape store problemer for seg selv fordi de har snakket til pressen på en klønete måte. Men den vanligste feilen bedrifter gjør er nettopp å bruke retten til å ikke si noe. Vi i pressen ville ikke gjort jobben vår om vi ikke da stilte spørsmålet: Hva er det egentlig disse menneskene har å skjule?

Å holde munn mens du beskyldes for noe, strider mot det de fleste av oss har lært. Da forsvarer du deg. Med mindre du faktisk har gjort noe galt. Da får du ta i mot den julingen du fortjener.

Mange bedrifter sliter med et traumatisk forhold til pressen. Ofte uten grunn. Bedriftsledere har hørt historier om hvordan pressen er livsfarlig. Til og med et fredelig intervju kan fremkalle svettetokter for ledere som er paranoide nok. Slik burde det ikke være.

For det er faktisk liten grunn til å frykte pressen. Med mindre man har noe å skjule. Derfor har alltid mitt råd til alle jeg kjenner som jobber i næringslivet vært rimelig enkelt: Oppfør deg ordentlig. Da har du ikke noe å skjule. Og da trenger du ikke å frykte pressen.

Å tie er en aktiv handling som mistenkeliggjør.