Salig er den bekymrede
Er det gode økonomiske tider, eller er vi på vei utfor et stort stup? Spørsmålet kan høres banalt ut. Men pressen og ekspertene gjør i hvertfall sitt aller beste for å gjøre forvirringen total. Og midt oppi dette har vi en sentralbanksjef som stadig snakker med spaltet tunge. Han må blant annet gi et uttrykk for bekymring slik at ikke boligprisene stikker videre i været. Etter rentemøtet i Norges Bank torsdag 26. mai ble det klart at det ikke kom renteøkning nå. Dette var ekspertene enige om på forhånd og kom derfor ikke som noe sjokk. Videre uttalte sentralbanksjefen seg slik at alle nå «vet» at det kommer en økning i juni. Det er priset inn at økningen blir på 0,25 prosent. Dette er noe de fleste av oss har fått med oss. Men om fremtiden skapte Gjedrem nok en gang forvirring. Han gir oss et inntrykk av at renten skal opp, men ikke så mye og så fort som de fleste eksperter hadde regnet med. Dermed kommer det nedjusteringer i massevis fra makro-økonomene. Foreløpig er det en som har hatt mer rett enn de fleste, nemlig Jan Andreassen i Terra. Han har lenge ment at de fleste tar feil. Renten skal være mye lavere mye lenger enn andre eksperter mener.
For folk flest er det vanskelig å planlegge ut fra de stadige motstridende signalene som gis. Dagens Næringsliv spådde for eksempel noe som ligner på dommedag i et oppslag dagen før rentemøtet. «I USA er stemningen på samme nivå som etter terrorangrepene 11. september 2001», heter det på avisens aller første side.
Slikt kan skape redsel og bekymring hos alle og enhver. Og det er sannsynlig at svært mange selger seg ut av fond etter et slikt oppslag. Men som vanlig når de store dommedagsprofetiene løftes, gjøres det på spedt grunnlag. Man finner alltid en eller annen indikator som viser at verden er i ferd med å gå til grunne. På samme tid kan man alltids finne andre indikatorer som sier det motsatte. Men akkurat nå er det altså alle de mest negative målingene som er i sentrum. Den store stygge ulven er amerikanernes underskudd på handelsbalansen. Og mange frykter at veksten i Kina er ute av kontroll. Og noen frykter at oljeprisen skal gå til himmels og kvele all vekst. Og noen frykter at amerikanere og andre skal øke spareratene for mye for fort, slik at etterspørselen faller og verdensøkonomien stagnerer. Det er i det hele tatt ikke måte på bekymringer. Da er det viktig å tenke på at hver eneste gang det ikke finnes bekymringer, er vi på vei utfor stupet. Det er disse bekymringene som kan hindre en ny bobleøkonomi å oppstå. For hva skjer dersom ingen er bekymret? Alt er bare fryd og gammen. Aksjemarkedet og boligmarkedet stiger. Det er happy days.
Dette betyr at et kritisk filter er lagt på hyllen og at markeder blir feilpriset. Dot. com-krakket i 2000 kunne bare skje fordi det ikke fantes bekymringer i forkant. I hvert fall ikke blant de fleste. Investorer og vanlige folk ble blendet. Derfor: Heldigvis er det bekymringer rundt oss. La oss fortsette med det. Vi må bare ikke la bekymringene ta overhånd. De økonomiske utsiktene i Norge er meget gode. Bedriftene tjener penger i god fart. Renten er lav. Investeringsviljen er økende, og boligmarkedet ser ut til å tikke videre oppover. Og en viktig grunn til at jeg ikke er bekymret er altså at mange andre er det. Da slipper vi kanskje en ny bobleøkonomi?
