Rundetid på Røkke

Det er riktig å ta rundetiden på Kjell Inge Røkke. Kværner-nederlaget kommer til å prege ham mer enn han aner. Og da tenker jeg ikke først og fremst på hans eget hode eller det som måtte være av følelsesliv der og andre steder. Nei, omgivelsene ser nå på fenomenet romsdalsfisker-finansjonglør-oppkomling-playboy-jetsetter-maktelsker med andre øyne.

- Du vet, folk er redd ham. Sa en leder for en såkalt institusjonell investor her om dagen. På tomannshånd - og før Kværner-fadesen - ga den middels store forvalteren uttrykk for at det er med Røkke som med en orkan: Du kan ikke stoppe den; herjingene må få gå sin gang.

Nå ser imidlertid alle at det er grenser også for Kjell Inge Røkke. Og for den detroniserte Orkla-sjefen, Jens P. Heyerdahl d.y., som har ledet ham inn i det gode selskap.

Kværner-nederlaget er derfor viktigere psykologisk enn økonomisk (selv om det har kostet en milliard på papiret). Nå vil kritikerne tore å stå frem. Symptomatisk er det trolig at de to Schibsted-avisene VG og Aftenposten i den siste tiden har brukt klart kritiske vendinger om ham på lederplass.

Det gjør ikke saken bedre at Røkke åpenbart mente det holdt å raske sammen helt nye folk rett i forkant av styrevalget. Han har avslørt - nok en gang - at han tar seg til rette for å få til det han vil. Debatten i etterkant har han tapt, og kanskje verre: Medspillerne i DnB har med å si nei til Røkkes alternativ hugget inn til kjernen av sin tillitskapital.

- De har brukt opp tabbekvoten, som en observatør så treffende oppsummerer det. Også Gjensidige Nor fant motargumentene så sterke at de klarte å vriste seg ut av Røkkes grep på en overbevisende måte.

Hvor er disse neste gang han er på raid? Går de sammen med Sveaas og Rimi-Hagen?

Viktigere enn å vite svaret her, er det å konstatere hvor bra det er at makten spres.

En ny og åpen image har vært Røkkes motangrep, og flere observatører har tatt det for god fisk. Selv tror jeg ikke på det. Det grunnleggende med mannen er hans lunefullhet; hans voldsomme kast både humør- og mediemessig. Her er det sjarm til tusen, om enn ikke maktens DISKRETE sjarm, kombinert med voldsomme følelsesutbrudd. Blant dem som jobber/har jobbet for ham, trekkes hans ekstremt gode teft og intenst oppegående stil frem på den ene siden.

Men som en annen tungvekter i norsk næringsliv sier det:

- Når han er i 150, er han sin egen verste fiende.

Tenk på det når han både unnskylder seg overfor minoritetsaksjonærene i Norway Seafoods i samme åndedrag som han fortsetter kampen mot dem i rettsapparatet. At det skal satses på dypvannsteknologi nå som denne divisjonen nettopp er solgt. Mannen sender ut motstridende signaler hele tiden. Hører han ikke på dere, Kaci Kullman Five og Rolf Nereng?

Selv har han inntil det trettsomme gjentatt sine industrielle ambisjoner. Men med kjøp og salg som spesialitet er det den finansielle sjongløren som står igjen som monument. Så langt. Hans credo som forretningsmann ble utviklet i et USA preget av de første raidere, der de som var finansielle artister med selvvalgt navn, gjorde grovarbeidet. Enhver som så gjengen rundt Røkke på Kværners generalforsamling, så de samme personene transplantert til Norge et drøyt tiår etter.

Det er trolig ingen tilfeldighet at et par av dem var grovarbeidere da Blystad-brødrene sto for det første store oppkjøpsraidet (Kosmos) midt på 80-tallet. At Røkke også skal ha sagt til Wilhelm Blystad at «det var du som åpnet veien for meg», faller her inn i et større bilde.

Så ble også denne rundetiden preget av svart-hvitt tenkning. Greit er det derfor å fastslå at Røkke har tatt mål av seg til å spille en meget sentral rolle i norske næringsliv fremover. Hans evner og vilje til makt vil helt sikkert gi muligheter for nye - og kanskje bedre - rundetider.