Røykehysteri og formynderi

Legeforeningen, Sykepleierforbundet, Kreftforeningen, Idrettsforbundet og Landsforeningen for Hjerte- og lungesyke er blant de som krever nye drastiske tiltak mot røyk og snus. De vil ha røykeforbud utenfor utesteder og på skoler, holdeplasser og togstasjoner. Det er samarbeidsorganisasjonen "Tobakksfritt", hvor de nevnte organisasjonene er medlemmer, som fremmer kravene i Aftenposten i dag.

Nå er vi i ferd med å bevege oss over i formynderiet. Røyking er vitterlig ikke det eneste vi foretar oss som ødelegger helsen. Vi kan ikke frata voksne mennesker retten til å røyke dersom det påviselig ikke skader andre. Å nedlegge forbud mot at man kan røyke i friluft på en togstasjon eller på et busstopp, er å gå over grensen.

Tobakksfritt vil også heve grensen for å få kjøpt røyk fra 18 til 20 år. Det er heller ikke akseptabelt. Er man myndig og kan delta i styringen av landet gjennom å bruke sin stemmerett, må en selv også kunne kjøpe seg en pakke røyk.

Statssekretær Roger Ingebrigtsen i Helsedepartementet er ikke avvisende til strengere tiltak mot røyking. Han varsler en ny nasjonal strategi for å få redusert bruk av snus og tobakk.

- Om en generasjon kan vi risikere at hele helsevesenet vårt ikke tåler presset. Hvis nordmenn i tillegg fortsetter å røyke på samme nivå som i dag, vil helsevesenet som vi i dag kjenner det, bryte sammen, sier Ingebrigtsen til Aftenposten.

Røykeloven ble innført i 2004. Siden forbudet mot å røyke innendørs på restauranter og i offentlige bygg har antallet daglige røykere i befolkningen blitt redusert fra 26 til 21 prosent.

Det er all mulig grunn til at myndighetene engasjerer seg sterkere mot alt som påviselig ødelegger folks helse. Avgiftene på tobakk og snus bør økes betraktelig. Røykerne belaster helsevesenet mer enn andre. Avgiftene på tobakk er en ekstraskatt som bør dekke dette.

En kan også forby taxfri salg av tobakk, men en vinner sannsynligvis lite på å regulere salget av tobakk på samme måte som for salg av øl.

Det er gode grunner til å innføre strengere tiltak for å få bukt med røykingen i skolesammenheng. Selvsagt må en forlange at røyking ikke skal skje på skolens område. Men dette er ikke enkelt. En kan ikke fotfølge en 17 åring som vil ta seg en røyk i friminuttet eller ransake vedkommende som ledd i å håndheve et forbud mot røyk i skolesammenheng.

En del arbeidsgivere ser seg lei på at ansatte bruker mye tid på røyepauser. Her må arbeidsgiver ha rett til å gripe inn. Det er ikke slik at en ansatt har rett til å røyke en gang i timen. Arbeidsgivere må også kunne få stille krav om at røyking ikke skal skje innendørs eller utenfor inngangen.

Folk som røyker har dårligere helse enn andre, altså flere sykedager. Hadde vi hatt en ordning der ansatte ble trukket 20 prosent i lønn ved sykdom, ville det ført til at de som røyker hadde måttet betale mer av hva det faktisk koster.

I iveren etter å begrense røykingens skadelige virkninger, må vi nesten minne om at alkoholbruken representerer vårt største helseproblem. Det er betydelig større enn bruken av narkotika.

Roger Ingebrigtsen gir et viktig signal. Det må koste mer å utsette seg for helseskader som en forventer samfunnet skal betale for. Røyking er ikke det eneste område dette prinsippet må gjelde for.

Flertallet kan ikke kjeppjage 20 prosent av befolkningen inn i et regime preget av formynderi og mangel på respekt for individets frihet. Røykerne må ikke gjøres til landets helsemessige verstinger.

Å være menneske innebærer retten til å gjøre ting vi i ikke bør gjøre. Utfordringen framover er å lage systemer og ordninger der fellesskapet ikke uhemmet belastes for menneskers gale valg i ut fra et helsemessig perspektiv. Det må koste mer å påføre seg helseskader.