Rosenborgledelsen i ørska

Rosenborg har hatt seks trenere på fem år. I går var det Knut Tørums tur til å få avskjed på grått papir. Han kjempet med tårene og fremsto som en drøm for et styre som vil sparke en trener. Han sa ikke et vondt ord om noen, snakket om at han bare hadde venner i Rosenborg, synes prosessen som hadde ført til at han måtte slutte var helt grei og ønsket laget alt godt. Til Dagbladet i dag understreker han viktigheten av klare kommandolinjer i den sportslige ledelsen. Det burde han sagt mye mer om.

Rosenborg er en rik klubb med lange, gode fotballtradisjoner. De er i verdensklasse når det gjelder bruk og kast av trenere. Det er knapt andre enn ledelsen i Rosenborg som tror det er trenerne det er noe galt med. Det er selvsagt Rosenborg som er problemet.

Rosenborg kan ikke regne med å tiltrekke seg de beste trenerne, av den enkle grunn at ledelsen i klubben ikke er dyktige nok - og de ser det ikke selv. Sportsdirektør Knut Torbjørn Eggen har vært trener i Fredrikstad. Han kan jo trent laget selv. Hvorfor tar han ikke ansvaret? Han trenger ikke en trener som skal gjøres ansvarlig for at de vinner kampene.

Det skal ikke mye til før det kan oppstå en konflikt mellom trener og sportsdirektør med samme kompetanse. Modellen man har i England med en manager som har det fulle sportslige ansvar, må være bedre enn den todelingen det legges opp til her. Gi ansvaret til en person som også blir ansvarlig for resultatene. Det vil gi mer langsiktighet, og det blir et sterkere samsvar mellom ansvar og myndighet.

I Rosenborg fremstår styreleder Terje Svendsens som endimensjonaliteten selv. Han snakker som om han mener det er trenerne som er problemet i Rosenborg. Når han ikke er i stand til å levere en bedre situasjonsanalyse, er det stor fare for at de kommer til å sparke en ny trener neste høst.

Det første Rosenborg må innse, er at de ikke kan kreve av en trener at laget som regel skal vinne. Rosenberg må jekke seg ned, være fornøyd med at de ligger midt på tabellen og at innse at andre lag er bedre enn dem for tiden. De må gi en ny trener mer enn en sesong på å bevise hva han er god til. Vær realistisk. Sett et mål om at man skal vinne cupen eller eliteserien om tre år.

Og hold Nils Arne Eggen unna. Det virker som om han oppholder seg mye i kulissene. Sørg for at han ikke snakker i krokene om hvordan den nye treneren gjør det og hva som bør gjøres for at laget skal spille bedre. Ledere som trekker seg tilbake, bør holde avstand. Rosenberg er ikke en familiebedrift.

Styret bør stille sine plasser til disposisjon. Det betyr ikke nødvendigvis at de skal sparkes. Men valgkomiteen bør kunne få frie hender til å snekre sammen et nytt styre. De trenger en ny start i Rosenberg. Det får man ikke dersom alle i nåværende ledelse fortsetter og man kun får på plass en trener som er villig til å forsøke seg.

Det beste Rosenberg kan foreta seg, er å la sportsdirektør Knut Torbjørn Eggen bli manager og ansette to hjelpetrenere. Hvis styret ikke er fornøyd med de resultatene laget oppnår, får de sparke Eggen.

I fotballen bør det være som i samfunn- og næringsliv for øvrig. Hvis noen skal sparkes, er det sjefen.