Revolusjon i det stille

Plutselig er et av de mest ødeleggende dogmene fra 90-tallet kastet på den økonomiske skraphaugen. Illusjonen om den stabile norske kronen (mot andre valutaer) er død. Det er endelig slutt på at sentralbanksjefen kan svinge vilt med rentevåpenet, og skyte hull i husholdningenes økonomi når de tror de trenger det - som sist i 1998 da renten ble satt opp 4,5 prosentpoeng pga. lav oljepris.

Ironisk nok er prisen for dette mer makt til sentralbanksjef Svein Gjedrem. Regjeringen har gitt Norges Bank oppgaven med å holde inflasjonen mellom 1,5 og 3,5 prosent, og det betyr at renten kommer til å bli brukt for å jamne ut svingningene i den norske samfunnsøkonomien.

Det kan bety hyppigere renteskifter fremover, men det blir ikke så brå og uforutsigbare rykk i rentebremsen som tidligere.

Lærdommen er at økonomiske dogmer kan skade folk mer enn dårlig økonomisk håndverk, særlig når så sterke aktører som LO, NHO og apparatsjikkøkonomene på Blindern er blindet i samme trua.

Lærdom to er at det måtte en Arbeiderpartiregjering til for å ordne opp i eget rot, mens sentrumsregjeringen knapt torde tenke selv da bevisene om den uholdbare pengepolitikken kom på bordet.