Regjeringen bommer
I en tid med stigende arbeidsledighet i Norge er det mildt sagt urovekkende at regjeringen kommer med flere tiltak og utspill som ytterligere forverrer situasjonen.
Forslaget fra arbeidsminister Victor Norman om å flytte åtte statstilsyn fra Oslo vil innebære at flere hundre eksperter vil bli tvunget til å si opp sine stillinger og lete etter nye jobber i et allerede vanskelig arbeidsmarked. Deres oppsigelser vil i sin tur også ramme tilsynenes kompetanse, hvilket også skader de sektorer de skal overvåke.
Ifølge Norman vil flyttingen gavne Distrikts-Norge og på sikt medføre store besparelser. Men som flere av tilsynsdirektørene selv påpeker, vil blant annet lokaliseringen langt fra Oslo kun medføre en gigantisk økning i reisebudsjettene og store flyttekostnader på kort sikt.
Så har vi Kulturminister Valgerd Svarstad Haugland, som har vært en katastrofe for statlig og privat kringkasting i Norge. Det er ille nok at hun har sabotert det grundige effektiviserings-arbeidet til NRK-sjef John G. Bernander og styreleder Anne Carine Tanum. Men enda verre er kulturministerens behandling av det private radiomarkedet i Norge. Som denne utgaven av Økonomisk Rapport viser, har Svarstad Haugland skapt mildt sagt kaotiske tilstander i radio-Norge - først med lokalradioene, nå sist med P4.
Resultatet av avgjørelsen om ikke å fornye konsesjonen til P4 vil trolig føre til tap av mange arbeidsplasser som den nye konsesjonsvinneren vil ha vanskeligheter med å erstatte på kort sikt.
Like viktig er det at P4-eierne har tapt millioner på avgjørelsen, på lik linje med alle de som har kjøpt P4-aksjer. Alt i den tro at konsesjonen skulle fornyes, med mindre regjeringen ga klare signaler om det motsatte - hvilket den ikke gjorde før nå.
I et land der NRK dominerer radio og TV er det lett å glemme at vi trenger alternativer og at disse helst ikke bør være til byrde for norske skattebetalere. P4 og lokalradioene har gjort sitt beste for å oppnå begge mål, men blir altså «belønnet» med alt annet enn positive rammevilkår.
Kulturministerens behandling av P4 og lokalradioene er nok et argument for at Norge fortest mulig må profesjonalisere måten det offentlige styrer kringkastingsmarkedet. I stedet for å ha en eneste person - i dette tilfelle kulturministeren - som den styrende part, bør Norge følge eksemplet fra USA, der man har et anerkjent tilsyn, Federal Communications Commission (FCC). Det er ikke uten grunn at også EU vurderer å innføre uavhengige institusjoner som får ansvar for å dele ut og styre konsesjoner.
Forhåpentlig vil Brussel gå raskt frem på denne fronten og dermed tvinge Norge til å følge etter. I mellomtiden, vil radio-pionerene tape millioner som følge av den usikre politikken her.
Om ikke disse utspillene er ille nok, har vi norsk sjøfartspolitikk, som går utpå å ignorere den sterke konkurransen fra andre nasjoner. EU-landene - inkludert Sverige og Danmark - tilbyr blant annet skattefritak for sine sjøfolk. Hvis man legger til den sterke norske kronen blir de norske sjøfolk-lønningene rundt 50 prosent dyrere. Resultatet er utflagging av norske sjømannsjobber, som Marianne Lie i Norges Rederiforbund, påpeker i en gjestekommentar i dette nummeret.
Alt dette skjer mens den sterke norske kronen svekker eksporten. Selv med rekordeksport av norsk laks, for eksempel, går inntektene ned. Når en bransje som teknologisektoren måned etter måned svekker inntjeningen på grunn av den sterke kronen betyr det til slutt mindre omsetning og sysselsetting. Over halvparten av norske teknologibedrifter regner med slike resultater i år, ifølge siste konjunkturrapport fra Teknologibedriftenes Landsforening.
Samtidig svekkes norske bedrifter i økende grad av at vi står utenfor EU, spesielt etter utvidelsen med 10 nye medlemsland de neste par årene. Med mindre vi gjør framskritt her risikerer vi at land som Estland - som etter planen skal bli medlem neste år - vinner over Norge i kampen om nye investeringer og arbeidsplasser. De nye medlemslandene kan tilby langt lavere kostnader og fri tilgang til EU.
Selv en «vellykket» forhandling om en forlengelse av EØS-avtalen vil da ikke være nok.
Regjeringen bør lytte litt mer til de mange bedriftene som daglig kjemper for å vinne markeder hjemme og ute. Ikke kaste bort tiden med tiltak som forverrer rammebetingelsene for næringslivet.
