Puls & Trend: Hvordan lære ledelse?

De siste 50 år har det skjedd et grunnleggende skift i lederopplæring. Mer og mer ble den knyttet til nye fag som organisasjonsteori og psykologi. Resultater og funn er også popularisert og presentert som kokebøker for ledere med stor fart og liten tid, for eksempel i bøker av typen «The Seven Habits of Highly Effective People» eller «In Search of Excellence». Rådene er ofte enkle – husråd av typen «Vær pro-aktiv!», «Tenk først på sluttmålet!», «Start med det viktigste», «Tenk Vinn/Vinn». - Ja, noen ganger er reglene så banale at man kan man lure på om de egentlig er ment for voksne folk.

Men det er en annen og eldre tradisjon for å lære ledelse. Den består i å lese biografier og historie. Vitsen er ikke å få med seg en ny kjøkkenregel av typen «Ta initiativet!», men å få erfaringer som man ikke har tid til å gjøre selv. Snarere enn å kunne klistre ti bud på veggen for hvordan bli en bedre leder, er poenget å få opplevelser og kunnskaper som kan gi et frodig felt for intuisjoner og hugskott – de plutselige innfall som både kan hjelpe til å sette en ny kurs, finne den forløsende formulering eller ta det strategiske grep.

Men hvor skal man begynne? Et svar er «Hvor som helst» – med hvilken som helst god biografi. Men samtidig kan det være nyttig med et visst overblikk fra starten. I fjor laget CNBC en dokumentarserie for TV med tittel «Money and Power: The History of Business». Nå er boken med same tittel kommet, skrevet av den velkjente journalisten Howard Means og med et forord av TV-produsenten David Grubin.

Boken er holdt i den gamle stil: Historie som fortellinger om personer. Og her spenner de fra den første entreprenør Godrik, født i 1065, som tidlig ble søkkrik, men som så fikk samvittighetsnag over hva han brukte livet til og brukte den andre del av sitt lange liv som munk og eremitt – og som etter sin død ble kanonisert og derfor mest kjent som St. Godrik. Ferden gjennom 1000 år lar oss møte Cosimo («den eldre») de’ Medici, en av de store bankierer, men som befestet det store dynastiet i Firenze som kom til å spille en nøkkelrolle i europeisk historie. Mens Cosimo bygget rikdom, var kong Philip den 2 av Spania en som fikk hånd over store deler av gullet fra Amerika, men som ødet det aller meste på endeløse kriger som han endte med å tape – de fleste har noen vage erindringer om skjebnen til Den spanske armada. Poenget er at fra å være en stormakt med hånd over Den nye verden førte Philips politikk til varige nedgangstider for Spania som har strukket seg helt opp til vår tid.

Etter den følger historien om hvordan en viktig sosial innovasjon – risikodeling gjennom aksjer – på grunn av en epidemi av grådighet førte til et av de første store finanskollaps: Tulipanmanien i Holland i 1637. Utsiktene til lett tjente penger – der alle var redde for ikke å få sin del – resulterte i spekulasjoner i tulipaner som førte til et gigantisk krakk der alle tapte. Mange satset på «The Greater Fool Theory» – at det alltid finnes en dumming som er villig til å betale mer for de aksjer du har skaffet deg. Dermed blir det ingen sammenheng mellom realverdier og spekulasjonskurs. Men når den siste tosk er kommet inn, klarer de færreste å komme seg ut i tide – de aller fleste blir sittende med svarteper, ofte etter mye lureri for å drive opp kursene. Det er nok mange av dem som var med på Enron-galloppen for et år siden som ville ha tjent mye og hindret store tap om de hadde hatt bedre kunnskaper om det som skjedde under Hollands Tulpenwoede i 1637.

Boken lar oss bli bedre kjent med James Watt og med Matthew Boulton som gjorde Watts dampmaskin til en salgsartikkel, etableringen av den transkontinentale jernbane i USA (uten den ville vi ikke fått Stanford med dens Business School), J. Pierpont Morgan, John D. Rockefeller, Henry Ford, Robert Woodruff (med Coca), Harry Luce og Warner Brothers, for å ende med Bill Gates.

På mange vis handler fortellingene både om store talenter, store besettelser og store galskaper – og om noen av de historiske hendelser som definerte hele epoker. Biografiene, som hver er på 10-15 lettleste sider, forteller både om slu kalkulasjoner og strategiske grep, men også om hvordan grådigheten kan ta makten fra fornuften og drive hele samfunnsgrupper over i den rene galimatias.

Boken passer for dem som har det bråttom og likevel vil ha noen erfaringer ut over det daglige kjøret. De som åpner boken blir noen vikarierende erfaringer rikere og får noen gode historier å fortelle – enten det er om suksess eller eksess. Fremfor alt gjør boken at man får leselyst – her er både helter og idioter, men også lange linjer og store vyer. Og det beste resultatet av en bok er nettopp at man får lyst til å lese en til.