Pressepress

Publisert: 2. mai 2005 kl 19.52
Oppdatert: 23. mai 2016 kl 22.12

Det er en underlig verden. For noen måneder siden pekte alle piler oppover. Oslo Børs gikk bananas og var allerede opp mer enn 15 prosent siden begynnelsen av året, og mer enn 150 prosent siden bunnen i 2003. Boligprisene gikk rett i taket, og alle visste at vi var på vei mot ekstremt gode tider. Pressen dekket fenomenet ved å snakke med alle eksperter som trodde at oppturen ville fortsette. De som ble spurt var selvsagt de som på forhånd hadde forventet opptur. De ble heltene gjennom hele oppturen, løftet opp av pressen.

Men så skjer det plutselig noe. Det dukker opp atskillig nervøsitet i forhold til hvor verdensøkonomien er på vei. Usikkerheten i aksjemarkedet har økt de siste månedene. Bekymringene er plutselig i flertall. Mange bekymrer seg for et stadig økende underskudd på den amerikanske handelsbalansen. Amerikanerne bruker mye mer enn de sparer. Den utviklingen må snus. Resultatet kan bli en kraftig kjøling av amerikansk økonomi, noe som kan bremse verdensøkonomien. Enda verre er bekymringen for at Kinas vekst er ute av kontroll. Aksjemarkedene svinger stadig mer. Det betyr at risikoen øker. Her hjemme ser vi at eiendomsmarkedet har tatt seg en pust i bakken. Det er ikke lenger så vanlig med vanvittige budkamper.

De forholdsvis store endringene på kort tid er ikke et resultat av at verden har forandret seg mye på to måneder. Det har den ikke. Det er et resultat av at negative nyheter nå vektlegges mer og positive mindre. Nervøsiteten øker, helt enkelt.

Pressen spiller en viktig rolle, både i Norge og ute. For med en gang usikkerheten øker, ser det ut til at pressen slutter å ringe ekspertene som hadde rett i oppturen som har vært. Nå er det ekspertene på nedtur som skal frem i lyset. Nå skal man snakke med Svein Haga. En av de største pessimistene av alle. For han hadde helt rett sist det var en voldsom nedtur. Ikke noe galt om Haga. Han er en flink økonom som jeg alltid lytter til. Men han tror stort sett alltid at aksjemarkedet skal ned. Derfor har han stort sett rett hver gang det faller. På oppturen bommet han imidlertid stygt. Det glemmer gjerne pressen å gjøre oppmerksom på. For i nedturer er det pessimistene som slipper til på avisforsidene. Slik bidrar pressen til å øke nervøsiteten når markedene er nervøse. Og slik hjelper pressen til med å hausse aksjemarkedet når markedet har steget lenge.

Slik bidrar pressen for det meste til å forsterke retninger, ikke til å snu dem. Det er den dagen tabloidene i Akersgata skriver at usikkerheten er stor, og at man skal selge seg ut av aksjefond, at man skal kjøpe.

Og det er når avisene skriver om bonanza i aksjemarkedet at man skal selge. Da er markedet allerede dyrt. Det er derfor avisene skriver om bonanza.

Hva kan vi så lære av dette? Ikke så mye er jeg redd. Men vi kan i hvert fall lære å bli enda mer skeptiske til hva pressen til enhver tid skriver om utviklingen i økonomien, aksjemarkedet, boligmarkedet og de fleste andre markeder. For historien viser at pressen tar minst like ofte feil som den har rett. Og den historien kommer til å gjenta seg. Det er jeg sikker på.

Saken fortsetter under annonsen