Politikere, skjerp dere!
Det er slike uttalelser som kan gjøre en redd. Redd for hvordan det skal gå dersom norsk næringspolitikk skal utøves av folk som ikke skjønner at det er umulig å si at en bedrift som tjener 100 millioner kroner året på driften er lønnsom. Derfor, kjære politikere, må dere forstå følgende:
Det er umulig å snakke om lønnsomhet uten samtidig å si hva noe er lønnsomt i forhold til. Alle skjønner at for eksempel 100 millioner kroner i overskudd ville være en ekstremt lønnsom geskjeft for en taxi-eier. For innsatsfaktoren hans er en bil som koster en halv million, samt en masse egenarbeid. Men dersom oljefondet kom tilbake til eierne sine med et overskudd (en avkastning) på 100 millioner kroner på et år, så ville selv regjeringen og andre politikere blitt forbanna. Det ville de gjort klokt i. For det ville bety en avkastning på 0,008 prosent årlig, altså en latterlig lav avkastning på kapitalen.
Med andre ord: Det går ikke an å si noe om hvorvidt en bedrift er lønnsom eller ei fordi den går med 100 millioner i overskudd. Da må vi vite hvor mye kapital som er bundet opp. Så må vi se hvor mye overskuddene over en periode utgjør av den kapitalen som er bundet opp i selskapet. Da kan vi si noe om hvilken rente eierne får på sin investerte kapital. Så kan vi etterpå mene noe om hvorvidt denne renten er høy nok i forhold til den risikoen eierne av kapitalen løper.
I Årdal mener Norsk Hydro at driften er ulønnsom og vil legge ned. Regjeringen står tilbake med en tom verktøykasse og kan i prinsippet intet gjøre med nedleggelsen. Regjeringen kan ikke pålegge bedrifter å opprettholde drift av noe som bedriften finner ulønnsomt. Slik er det. Heldigvis. En næringspolitikk som tvang Norske Skog til å opprettholde Union i Skien og tvang Hydro til å fortsette som før i Årdal, ville skremt kapitalen ut av landet. For hvem vil bygge opp en bedrift i et land som nekter deg å stenge ned dersom rammebetingelsene blir dårligere?
Det er umulig å snakke om lønnsomhet uten samtidig å si hva noe er lønnsomt i forhold til. Alle skjønner at for eksempel 100 millioner kroner i overskudd ville være en ekstremt lønnsom geskjeft for en taxi-eier. For innsatsfaktoren hans er en bil som koster en halv million, samt en masse egenarbeid. Men dersom oljefondet kom tilbake til eierne sine med et overskudd (en avkastning) på 100 millioner kroner på et år, så ville selv regjeringen og andre politikere blitt forbanna. Det ville de gjort klokt i. For det ville bety en avkastning på 0,008 prosent årlig, altså en latterlig lav avkastning på kapitalen.
Med andre ord: Det går ikke an å si noe om hvorvidt en bedrift er lønnsom eller ei fordi den går med 100 millioner i overskudd. Da må vi vite hvor mye kapital som er bundet opp. Så må vi se hvor mye overskuddene over en periode utgjør av den kapitalen som er bundet opp i selskapet. Da kan vi si noe om hvilken rente eierne får på sin investerte kapital. Så kan vi etterpå mene noe om hvorvidt denne renten er høy nok i forhold til den risikoen eierne av kapitalen løper.
Saken fortsetter under annonsen
I Årdal mener Norsk Hydro at driften er ulønnsom og vil legge ned. Regjeringen står tilbake med en tom verktøykasse og kan i prinsippet intet gjøre med nedleggelsen. Regjeringen kan ikke pålegge bedrifter å opprettholde drift av noe som bedriften finner ulønnsomt. Slik er det. Heldigvis. En næringspolitikk som tvang Norske Skog til å opprettholde Union i Skien og tvang Hydro til å fortsette som før i Årdal, ville skremt kapitalen ut av landet. For hvem vil bygge opp en bedrift i et land som nekter deg å stenge ned dersom rammebetingelsene blir dårligere?
