Perspektiv: USA-valg - Lite å glede seg over

JEG SKULLE ØNSKE Bill Clinton kunne stille på nytt fordi kvaliteten på republikanernes og demokratenes presidentkandidater i år er usedvanlig dårlig.

La oss begynne med John Kerry, som mange i Norge og Europa håper vil vinne valget.

Etter en serie med artikler i amerikanske media om hvordan store selskaper i økende grad brukte arbeidere i India til å håndtere kundehenvendelser, rykket Kerry ut mot outsourcing og kalte bedrifter som brukte dette for «Benedict Arnold» (navnet på en beryktet forræder i den amerikanske revolusjonen).

Samtidig foreslår han å avskaffe dagens regler som gir skattefritak for overskudd i utenlandske datterselskaper til amerikanske bedrifter så lenge de ikke overføres til USA.

KERRYS KRITIKK mot outsourcing generelt og India spesielt er feilplassert. Grunnen til at outsourcing til land som India er så populært, er at indiske arbeidere gir langt bedre service enn amerikanske til en langt lavere lønn. Outsourcing til India er en av de beste eksemplene på globalisering og bør hylles, ikke kritiseres. Kerry har også kritisert en frihandelsavtale som nylig ble undertegnet mellom USA og Mellom-Amerika etter lengre tids forhandlinger. Han truer med nye forhandlinger for å inkludere avtaler om miljøvern og arbeidsforhold.

Igjen er Kerry på viddene. Frihandelsavtalen ble til nettopp fordi man ikke inkluderte avtaler om miljøvern og arbeidsforhold. Og resultatet av avtalen er at det er lettere for amerikanske selskap å eksportere til Mellom-Amerika samtidig som mellomamerikanske bedrifter lettere kan selge sine varer til amerikanske forbrukere.

Selv om Kerry i økende grad omgir seg med fremtredende folk fra Clinton-administrasjonen, gir han liten grunn til tillit i handelsspørsmål.

SÅ TIL BUSH. På mange måter har Bush ført en politikk som ligner mer på den nylig avdøde Ronald Reagan enn sin egen far, George Bush. I likhet med Reagan har Bush jr. innført kraftige skattekutt, hvilket er positivt. Men i likhet med sitt idol har han også økt budsjettunderskuddet (fire prosent av BNP i det nåværende regnskapsår som slutter i september i forhold til et balansert budsjett under Clinton), hvilket er negativt og høyst uansvarlig. Til deres forsvar kan man si at begge måtte øke utgiftene på forsvar og sikkerhet (Reagan for å til slutt vinne den kalde krigen og Bush for å bekjempe terrorisme).

Faktum er imidlertid at man kan ikke både innføre skattelettelser og øke statsbudsjettet dramatisk uten at det får konsekvenser, i hvert fall i en overgangsperiode der skattelettelsene ikke fører til større inntekter for staten enn før lettelsene.

BUSH HAR OGSÅ SKUFFET ved å ikke privatisere pensjonssystemet, slik han ga signaler om før valget. Det amerikanske pensjonssystemet er på konkursens rand og må erstattes av en privat løsning, slik blant annet Chile har gjort.

Men enda mer skuffende for de som trodde på hans budskap om frihandel, er den handelspolitikk han har ført. I 2002 økte han tollavgiftene på stål og andre produkter i et åpenbart forsøk på å vinne stemmer for sitt parti i mellomvalget. Bush har kun opphevet ståltiltakene etter press fra Verdens handelsorganisasjon.

Hans fortsatte motstand mot å fjerne subsidier og tollbarrierer mot utenlandske landbruksvarer er et av hovedhindringene for den nåværende runden i Verdens handelsorganisasjon og svekker planene om en frihandelssone på det amerikanske kontinent (FTAA) som skal opprettes i 2005.

Mangelen på en klar frihandelspolitikk har uten tvil overskygget den amerikanske presidentens fremgang på andre fronter, som frihandelsavtalene med Chile og Mellom-Amerika.

MED ANDRE ORD er det lite å glede seg over, uansett hvem som vinner valget. Uten en klar frihandelspolitikk i Det hvite hus er det ingen tvil om at forsøkene på å liberalisere verdensøkonomien kommer til å gå tregt. Dessverre.

Joachim Bamrud skriver om internasjonal økonomi for Økonomisk Rapport. Han er tidligere sjefredaktør for Økonomisk Rapport og det amerikanske forretningsbladet Latin Trade og har arbeidet som journalist og redaktør for diverse andre media i Europa, USA og Latin-Amerika, inkludert Reuters og UPI.