Perspektiv: Oppsagt uten forvarsel

«Jeg vet ikke hvordan vi skal klare oss uten deg, Krogh-Tonning, men fra mandag har vi tenkt å forsøke...»

Heldigvis har jeg ikke selv vært utsatt for denne kortversjonen av en oppsigelse. Men i min tid som hodejeger har jeg snakket med mange som har blitt minst like brutalt behandlet. I min profesjon oppsøkes man ofte av oppsagte som trenger en nøytral person å betro seg til. Som regel ønsker de også å undersøke mulighetene for en ny karriere.

Å få ut frustrasjonen fort er uhyre viktig. Det kan i ekstreme situasjoner forebygge selvmord. For få uker siden hørte jeg om en som skjøt seg etter en oppsigelsessamtale.

Eller kan man egentlig kalle en slik seanse en «samtale»? Følgende historie, som ligger nærmere ti år tilbake i tiden, illustrerer forhåpentlig hva jeg mener.

DEN NYE, UNGE DIREKTØREN i firma X avløste egentlig den tidligere sjefen fordi sistnevnte var vel mye kompis med firmaets seniorer, som alle var passert førti og dermed snart gikk ut på dato.

Bransjen hadde stagnert, og firma X mer enn gjennomsnittet. Forgubbingen fikk skylden. Seniorene var for mette - og ikke minst for sterke. Ikke nok med at de sa hva de mente, men de sa det også veldig høyt. Kanskje hadde de til og med rett i mye av det de sa? Men altså: Disse aldrende medarbeiderne burde forsvinne. Og den nye direktøren fikk den ubehagelige oppgaven, som den tidligere direktøren ikke ville ta belastningen med å gjennomføre. Han forsvant elegant til en annen (og sikkert enda bedre lønnet) stilling i konsernet.

«JEG HAR TENKT at du skal begynne å jobbe som frilanser for oss,» startet den unge direktøren da han kom busende inn på Arnes kontor. Han hadde ikke engang bedt om møte med «Arne», som vi kan kalle min klient. Taktikken var klar: Overrumpling.

Arne, som er kjapp i replikken, ble i samme øyeblikk kald som is innvendig, men svarte raskt, og med et tydelig understatement: «Det er vel ikke akkurat det du mener.»

Og det var det naturligvis ikke. Arne fikk uten forvarsel valget mellom å si opp selv eller å bli sagt opp. De amerikanske eierne hadde forlangt en innsparing på én million kroner, og løsningen var å kvitte seg med Arne. Avgjørelsen skulle bekjentgjøres på et allmannamøte om en halv time. Arne ble rådet til ikke å stille opp på dette møtet, som var varslet flere dager i forveien.

«Jeg velger å bli sagt opp,» svarte Arne. Og skrev under på at oppsigelsen var mottatt. At han ikke gikk på allmannamøtet, angret han siden på. Men så fortvilet som han var på det tidspunktet, var det kanskje like bra.

Hva som skjedde resten av dagen, maktet Arne aldri å fortelle meg. Han husket det ikke, sa han. Kanskje hadde han fortrengt det. Få dager etter oppsigelsen skulle han starte sommerferie med kone og to barn. Ikke før den siste dagen i ferien fortalte han noe til kona...

ARNE KONTAKTET ADVOKAT. Han hadde jobbet i konsernet i en 20-års periode, og ble hentet tilbake et knapt år før oppsigelsen, etter en kort gjesteopptreden hos en konkurrent. Hvem som hentet ham tilbake? Ingen andre enn den nye direktøren, som da ennå ikke var blitt administrerende direktør.

Firmaet gikk med på et forlik før det kom til rettssak (to av tre arbeidsgivere taper slike saker). Arne fikk en ettårs avtale som frilanser og en kompensasjon tilsvarende en årslønn. Han har nå i nærmere ti år vært frilanser og lever godt av det, selv om han har passert femogfemti år.

Fordi Arne er en dyktig fagperson, kunne ingen ta fra ham selvfølelsen for evig og alltid. Den kom tilbake gradvis, ikke minst fordi han mottok frilansoppdrag fra tidligere kunder - kunder han stadig arbeider for.

Firmaet han måtte forlate, eksisterer ikke lenger. Det fortsatte å gå dårlig, og gikk til slutt så dårlig at de amerikanske eierne avviklet det. Utrensking av seniorer i førtiårsalderen var ikke den riktige medisinen.

Men direktøren er fortsatt direktør. Og hvis ryktene er sanne, driver han med en omfattende nedbemanning i sitt nåværende firma. Stakkars jævel!

Gunnar Krogh-Tonning leder FINE Global Corporate Advisors (www.fine.no). Han har arbeidet med executive search de siste 18 årene for privat og offentlig sektor.