Perspektiv: Norge i verden
Norge har all grunn til å være stolt av at vi gang på gang havner på førsteplass på den internasjonale Human Development Index utarbeidet av FNs utviklingsprogram (UNDP). Indeksen ser på diverse statistikker for leveinntekter, utdannelse og forventet levetid, og i årets versjon slo vi 176 andre land.
Men dessverre er vi fortsatt ikke verdensmestre når det gjelder vilkår for økonomisk utvikling. Enda mer betenkelig er det faktum at vi fortsetter å ligge etter våre nordiske naboer.
I en lederkommentar i fjor (nr. 12-2003) nevnte jeg flere eksempler der vi havnet på jumboplass i Norden. Har vi så maktet å bli bedre det siste året?
Ja og nei. Vi er fortsatt på jumboplass på flere av målingene jeg nevnte i fjor, men har forbedret oss på noen av målingene.
Ifølge de siste versjoner av to velrespekterte konkurransemålinger, blir vi fortsatt slått av våre nordiske naboland. Norge havnet på 17. plass (av 60 land) i årets World Competitiveness Index, utarbeidet av den sveitsiske forretningsskolen IMD. Det var to plasser lavere enn fjorårets indeks og igjen lavere enn våre nordiske naboland. I likhet med 2003-listen var Islands økonomi mest konkurransedyktig i Norden, fulgt av Danmark, Finland og Sverige.
Norge er også Nordens versting på den siste konkurranseindeksen fra World Economic Forum (WEF) for 2003-2004 - Global Competitiveness Index. Vi havnet på 9. plass blant 65 land, mens Finland kapret førsteplassen, etterfulgt av blant annet Danmark, Sverige og Island. Den norske plasseringen var identisk med 2002-2003 indeksen. Alt er imidlertid ikke helsvart. Vi har en sterk forbedring på Network Readiness Index for 2003-2004, der vi rykket opp ni plasser fra 17. til 8. plass og er ikke lenger på sisteplass (den æren faller nå på Island). Indeksen måler hvor godt et land utnytter IKT. Men også på dette området ligger vi etter Finland (Nordens beste), Sverige og Danmark.
Også når det gjelder tilgang på kapital, har Norge forbedret seg det siste året. Ifølge 2004-versjonen av Capital Access Index, utarbeidet av Milken Institute, havnet vi på 25. plass av 51 land i verden. Norge forbedret sin plass i forhold til i fjor, men er fortsatt verst i Norden. (Finland er best).
Et annet område der vi kan notere fremgang, er økonomisk frihet. Ifølge årets indeks over økonomisk frihet fra Heritage Foundation og Wall Street Journal, havnet vi på 28. plass blant 147 land i verden. Det var en plass bedre enn fjorårets indeks. Samtidig falt samtlige av våre nordiske naboland i forhold til 2003-indeksen. Men disse endringene var ikke nok til å endre vår status som den minst frie økonomien i Norden (med Danmark som den frieste).
Og til tross for den teknologiske fremgangen, er vi fortsatt den minst globaliserte økonomien i Norden, ifølge siste Globalization Index fra A.T. Kearney og tidsskriftet Foreign Policy. Vi havnet på 17. plass av 62 land. Det var en nedgang på fire plasser sammenlignet med fjorårets indeks. Vi kan trøste oss med at også Danmark og Sverige rykket ned på listen, men likevel slo de oss på rangeringen. Finland havnet på topp i Norden.
Vi kan fortsette å leve på oljen i lang tid fremover, men som disse rangeringene viser, er Norge langt fra forberedt på en fremtid uten. Like viktig er det at vi går glipp av verdiskapning som følge av økonomiske rammebetingelser som er verre enn resten av Norden.
Joachim Bamrud skriver om internasjonal økonomi for Økonomisk Rapport. Han er tidligere sjefredaktør for Økonomisk Rapport og det amerikanske forretningsbladet Latin Trade og har arbeidet som journalist og redaktør for diverse andre medier i Europa, USA og Latin-Amerika, inkludert Reuters og UPI.
