Perspektiv: .Net på nett

Et fly med messedeltakere er på vei til Genève. Det er få kvinner om bord. Praten går om Cisco, gateways, bits and bytes. Telecom 2003 er tydelig skiltet utenfor ankomsthallen. Våre adgangskort er forsvunnet og med lånte kort blir vi til ’Elsa’, ’Walter’ og ’Massimo’. En ’internasjonal’ gruppe nordmenn som beskuer teknologi innovasjoner i 6 store messehaller. Boeing, Nortel, Cisco, Microsoft, Sun og sist, men ikke minst Tandberg og Nera, to av få norske innslag.

Tidene har endret seg. På slutten av de glade nittiårene var messen preget av vekst inntill himmelen. Visstnok ble Diana Ross hyrt inn for store summer for å underholde og et ikke ukjent norsk selskap hadde mottagelse for hundrevis av mennesker på et slott. I år uteble bl.a. Ericsson og Nokia, nedgangstider i telekom bransjen har satt sitt spor.

Konvergering var et stikkord i diskusjonene rundt kafé bordene. Smelter den håndholdte PDA sammen med mobilen som tar over for TV skjermen? Kommer vi til å se nyheter på mobilen mens vi sitter i skiheisen? Mange deler undertegnedes mening om at det også i fremtiden blir en tid og et sted for alt. Mange spådde kinoens undergang da videofilmer kom, men slik ble det ikke. Excel regneark egner seg ikke som sofahygge foran TV skjermen.

Messens megastjerne Bill Gates var der for å fremme Microsofts ’Smart phone’ og samarbeid med Vodafone. Smart phone er en mobil telefon som er basert på Microsoft Windows’ operativ system og som er utstyrt med alle tenkelige funksjoner inklusive video. Smart phone synkroniserer med Outlook og har en desktop som er svært lik brukergrensesnittet på PC. Meldinger kan sendes som SMS eller e-mail. Ungdommelige brukere vil kunne ’chatte’ på video med sine venner via MSN Messenger. Gates’ inntreden på mobil arenaen karakteriseres ved at Microsoft gjennom .Net plattformen satser på å utvikle mobile ’Web services’ basert på XML (Extensible Markup Language). Ved hjelp av ’Web services’ vil ulike standarder kunne operere på felles plattform og IT vil møte telekom.

Internett sider er som oftest kodet i HTML (Hypertext Markup Language). HTML presenterer informasjon ved hjelp av forhåndsdefinerte ’tagger’. For eksempel er ‹body text="#000000"›, ’taggen’ som definerer at fargen på skriften er sort. (Nettsidens HTML kode vises i Explorer på menyen ’View’, ’Source’.) Nytten i XML ligger i X’en; ’Extensible’. Med XML kan utvikleren definere sine egne ’tagger’ slik at informasjonen på nettsiden kan struktureres på en langt mer detaljert måte. Det blir derfor enklere å utveksle og oppdatere data over Internett og søkemotorer finner frem til mer eksakt og relevant informasjon fordi den er klassifisert med en egen XML ’tagg’. For mobile nettlesere med sin begrensede kapasitet blir det lettere å utveksle data. Dette kan få stor betydning for utviklingen av mobiltilbud som betaling av tjenester og ’location based services’. Dot Net plattformen muliggjør interoperabilitet mellom ulike programmeringsstandarder og gjør det enklere og mer kostnadseffektivt å utvikle nye tjenester på nettet. I henhold til Microsoft blir .Net like viktig for Internett som Windows var for PC. (Mer om .Net finnes på www.microsoft.com/net.)

Fra et messesynspunkt var Microsofts stand spennende fordi man kunne prøve produktet. Andre fremvisninger krevde spesiell interesse. Det blir vanskelig å relatere til rutere og nettverksmoduler uten spesialkompetanse; de utstilte ’boksene’ forteller lite om innholdet. Et unntak var Tandbergs stand, der ble forbipasserende tilsnakket på strategisk plasserte videokonferanseskjermer av Tandberg representanter som satt i Oslo og Madrid. Det er for øvrig ikke usannsynlig at Microsoft med Smart phone og MSN Messenger vil bidra til at videokonferanse blir akseptert som en selvfølgelig kommunikasjonsform i dagens globaliserte verden.

Grace Reksten Skaugen er styremedlem i Tandberg, Statoil, Storebrand og Aircontactgruppen AS. Fra 1994 til 2002 arbeidet hun innen Corporate Finance i Enskilda Securities. Hun har også blant annet arbeidet som konsulent for Argentum Fondesinvesteringer i Norge og Fearnley Finance Ltd i London. Fra 1983 til 1986 arbeidet hun med forskning i mikroelektronikk ved Columbia University i New York. Hun har en MBA fra Handelshøyskolen BI og en doktorgrad i laserfysikk fra Imperial College of Science and Technology, London University.