Perspektiv: Look to England

La oss se for oss at det kom en person til Norge som ikke viste noe om landet og som vi skulle brife litt om økonomien. Vi kunne fortalt at privat vareforbruk i første kvartal var åtte prosent høyere enn for ett år siden og at boligprisene det siste året var steget med 12,5 prosent. Videre kunne vi fortalt at arbeidsledigheten er på cirka fire prosent, og at den de siste månedene hadde vist en nedadgående tendens. De store ekstrainntektene vi får fra høy pris på olje og andre råvarer vi eksporterer kunne vært et annet tema. Samtidig kunne vi vist hvordan prisene på de ferdigvarene vi importerer faller.

Hva med renten? ville vår gjest spørre, den må da være relativt høy, eller være på vei opp? Nei, måtte vi fortelle, den er under 2,0 prosent.

Den realøkonomiske situasjon i Norge tilsier ikke at vi burde hatt en rente på 1,75 prosent. Den eneste årsaken er en uvanlig lav inflasjon, bl.a. forårsaket av at vi kjøper mer og mer av billige forbruksvarer fra Kina og andre lavkostnadsland.

Bank of England er den første av de fire største sentralbankene som har begynt å heve renten. Etter bankens kutt til 3,5 prosent i juli i fjor, har den i tre omganger siden november hevet renten til 4,25 prosent. Er det fordi inflasjonen er høy? Nei. I følge de siste tallene ligger prisstigningen på drøyt 1 prosent mens banken har et mandat fra regjerningen om å holde den på 2 prosent.

La oss foreta en rask sammenligning av situasjonen i britisk økonomi med den norske. Vi har begge økonomier som på 1990-tallet og nå er drevet av sterk innenlandsk etterspørsel, og spesielt av vekst i privat forbruk. I begge land sliter industrien, ikke minst fordi våre valutaer ofte tenderer i sterk retning. De siste årene har industriproduksjonen falt i begge land.

På et par områder er situasjonen drevet noe lenger i Storbritannia enn i Norge. Det gjelder boligpriser og sysselsetting. Som figuren viser opplevde begge land sterk vekst i boligprisene på 1990-tallet, men i Storbritannia har prisene tatt helt av de siste 2-3 årene. Arbeidsmarkedet er relativt sett også et hakk strammere enn tilfellet er i Norge. Man må tilbake til 1975 for å finne så lav arbeidsledighet som det britene nå har.

Bank oF England foretok det meste av sine rentereduksjoner så tidlig som i 2001. Rentene kom da fra et nivå som tilsvarte det vi da hadde i Norge, dvs. 6-7 prosent. Britene har altså levd med stimulanser fra lave renter i om lag to år lengre enn vi nordmenn. Stimulansen ble imidlertid aldri så kraftig som det Norges Bank har fått til, da den engelske sentralbanken som sagt stanset med en rente på 3,5 prosent.

Bank of England hever nå renten først og fremst fordi banken er engstelig for konsekvensene av oppgangen i boligprisene og av veksten i husholdningenes gjeld. Det er en betydelig fare for at den tilpasning til høyere rente som husholdningene nå står foran kan utløse et krakk i det britiske boligmarkedet. Det vil i tilfellet bety at Bank of England har ventet for lenge før de begynte å øke renten.

Fra norsk side er det all grunn til å følge litt med på den videre utviklingen i Storbritannia. Kanskje vi kan lære litt, og ikke vente så lenge med å heve renten at boligprisene blir en trussel. Det synes nå heller ikke særlig klokt å gå enda lenger ned med de norske rentene.

Steinar Juel er sjeføkonom i Nordea og fast makrokommentator i Økonomisk Rapport.