Perspektiv: Intet alternativ
Globaliseringsmotstandere verden over samlet seg nylig i den brasilianske byen Porto Alegre for å diskutere de negative effektene av globalisering. I likhet med tidligere år ble ingen reelle alternativ presentert.
Og det er problemet med motstandere av globalisering, inklusive organisasjoner som Attac. De klandrer globalisering for alt fra fattigdom til kvinneundertrykkelse - uten å ha belegg for det.
Den velrespekterte indisk-amerikanske økonomen Jagdish Bhagwati sier det slik i sin ytterst velskrevne bok om temaet, In Defense of Globalization (Oxford University Press 2004): «Det har blitt nesten parodisk når det faktum at din venninne forlater deg, må det være på grunn av globalisering - tross alt, hun kan ha dratt til Buenos Aires.»
Mye av motstanden mot globalisering kommer fra folk i i-land som hevder at de har u-landenes beste i sinne. Men faktum er at det er nettopp globalisering som hjelper u-landene til å avansere i kampen mot fattigdom. Globalisering - spesielt importliberalisering og nærværet av multinasjonale selskaper - bidrar til å svekke de tradisjonelle nasjonale proteksjonistiske selskapene og styrke forbrukere i u-landene.
Det er globalisering som endrer de tradisjonelle klassesamfunn og bidrar til at arbeiderklassen får virkelige muligheter til å avansere (i motsetning til mange typiske lokale u-landsselskaper, bryr ikke de utenlandske multinasjonale seg om bakgrunnen til sine ansatte, men talentet deres). Det er globalisering som hever snittlønningene i u-land, slik Bhagwati påpeker i sin bok. Flere grundige undersøkelser han siterer viser at de utenlandske multinasjonale selskapene betaler sine ansatte høyere lønninger enn deres lokale rivaler (og det gjelder også de beryktede tekstilfabrikkene).
Og det er globalisering som bidrar til å redusere barnearbeid i u-land, ikke øke den, slik mange globaliseringsmotstandere tror. «Sannheten er at globalisering - hvorenn den fører til generell økt velstand og redusert fattigdom - kun fremskynder reduksjonen av barnearbeid og styrker grunnskole-innskriving og dermed lesekunnskapene,» skriver Bhagwati, som underviser ved Columbia University og har vært globaliseringsrådgiver for FN.
Det er globalisering som har hjulpet land som Kina og India til å redusere fattigdommen og det er globalisering som vil bidra til å redusere fattigdommen verden over, slik vi skrev i en tidligere spalte her i bladet (nr. 19-2004).
Nå er det selvsagt uenighet om hva definisjonen på globalisering er. Mange mener det kun dreier seg om den stadig økende dominansen til amerikanske multinasjonale selskaper som McDonalds og Coca-Cola. Dette er spesielt en utbredt oppfatning i Attacs hjemland, Frankrike. Men faktum er at globalisering også dreier seg om kommunikasjon, blant annet internett. Nettopp dette er en av kategoriene AT Kearney og det amerikanske bladet Foreign Policy ser på i sin årlige ranking av de mest globaliserte land i verden. Og få vil vel kritisere den positive effekten internett har hatt på verdens befolkning de siste par årene, spesielt hva angår muligheten til å spre opplysninger og kunnskap.
Dessverre er mye av kritikken mot globaliseringen bygget på en blanding av tradisjonell motstand mot kapitalisme og USA, kombinert med en sterk grad av ignoranse over fiaskoene til Sovjetunionen og de utallige merkelige variantene av sosialisme i Afrika, Asia og Latin-Amerika gjennom årenes løp. Mange av disse var bygget på idealistiske konsepter, men viste seg å ikke fungere i praksis.
Til syvende og sist, finnes det ingen alternativ til globalisering for å skape og øke økonomisk velstand i verden.
Joachim Bamrud skriver om internasjonal økonomi for Økonomisk Rapport. Han har bakgrunn fra det amerikanske forretningsbladet Latin Trade og har arbeidet som journalist og redaktør for diverse andre media i Europa, USA og Latin-Amerika, inkludert Reuters og UPI.
