Perspektiv: Gode globale utsikter

Til tross for de mange dårlige nyhetene som preger nyhetsmedia om dagen, finnes det et par gode nyheter.

Ifølge en fersk rapport fra Det internasjonale pengefondet (IMF) ligger vi an til å oppleve en global økonomisk vekst på 5,0 prosent, hvilket er det høyeste på nesten 30 år. IMF har revidert sine tall i forhold til sin tidligere rapport i april, da pengefondet antok at verdensøkonomien ville ekspandere med 4,6 prosent i år.

Det er Asia (spesielt Kina), Øst-Europa og Midtøsten som bidrar til den høye veksten i år, men også nøkkelmarkeder som USA og Japan vil notere relativt god vekst. Skuffende nok er fortsatt Vest-Europa en sinke. EU vil kun vokse med 2,6 prosent. Ikke overraskende er det Tyskland - Europas største økonomi - som er en av de verste landene, med en antatt vekst på 2,0 prosent. Selv om dette er en forbedring fra fjorårets nedgang på 0,1 prosent, er det altfor lite altfor sent. Tyske forbrukere preges fortsatt av pessimisme og arbeidsledigheten er fortsatt altfor høy. Regjeringens reformer for å liberalisere arbeidsmarkedet regnes rett og slett som utilstrekkelige til å ha en merkbar positiv effekt.

Neste år antar Pengefondet at verdensøkonomien vil vokse noe saktere, 4,3 prosent, det vil si noe mindre enn det tidligere antok (4,6 prosent). Det er de stigende oljeprisene som bidrar til den negative revisjonen. Selv om det gagner Norge og andre oljeeksporterende land i Europa, Midtøsten og Latin-Amerika, skader de høye prisene økonomier som er avhengig av stor oljeimport. Og det kan bli enda verre. IMF antar nemlig en snittpris for 2004 på 37,25 dollar i sin rapport. Som kjent økte prisen til 50 dollar nylig og mange mener den trolig vil holde seg over 40 dollar ut året. Perspektivene for en snarlig øking av produksjonen i Irak er ikke særlig lyse, ei heller uroen rundt Yukos i Russland og muligheten for at Venezuela greier å øke sin produksjon etter tre års reduksjoner.

Dessverre er det en annen faktor som også kan påvirke global økonomisk vekst negativt i tiden fremover. Flere terroraksjoner i oljeproduserende land som Saudi-Arabia kan drive oljeprisene ytterligere opp, mens terroraksjoner i USA eller Europa kan redusere fritids- og forretningsreiser samt virke som en ytterligere brems for økonomisk vekst i mange andre bransjer.

Men heldigvis finnes det også et par lyspunkter. Avtalen som ble inngått i juli mellom EU og USA om å fjerne eksportsubsidier, redusere statlige bidrag til lokalt landbruk samt sette ned dagens tollsatser er et stort skritt i riktig retning og vil bidra til å få fart på verdenshandelen samt videre liberalisering gjennom Verdens Handelsorganisasjon (WTO).

Et annet lyspunkt er den nye handelskommisjonæren for EU, Peter Mandelson, som overtar 1. november. Mandelson har tidligere arbeidet som handelsminister i Storbritannia (en kort periode) og er kjent som en tilhenger av frihandel. Han etterfølger franskmannen Patrick Lamy, som helt klart var et hinder for liberalisering. Mandelson er visjonær og modig nok til å stå imot presset fra proteksjonistiske land som Frankrike samtidig som hans solide støtte fra statsminister Tony Blair bør hjelpe hva angår dialogen med USA. Sist, men ikke minst, vil Mandelson kunne regne med støtte fra et flertall av de nye medlemslandene som generelt er mer markedsorientere og USA-vennlige enn det «gamle» EU.

Samtidig er det økende tegn til at veksten i Kina ikke vil saktne så mye som fryktet, verken på kort eller mellomlang sikt. Pengefondets beregninger viser at landets import trolig ikke vil falle dramatisk som følge av myndighetenes tiltak for å redusere overopphetingen av økonomien og at dette kun minimalt vil påvirke verdensøkonomien.

Alt i alt er det derfor grunn til optimisme over utsiktene fremover.

Joachim Bamrud skriver om internasjonal økonomi for Økonomisk Rapport. Han er tidligere sjefredaktør for Økonomisk Rapport og det amerikanske forretningsbladet Latin Trade og har arbeidet som journalist og redaktør for diverse andre media i Europa, USA og Latin-Amerika, inkludert Reuters og UPI.