Perspektiv: En hodejegers mareritt
For noen uker siden fikk jeg tilbud om et kjempeoppdrag. Det poppet opp på skjermen da jeg åpnet e-posten om morgenen, og jeg hadde nær slettet den amerikanskpregede mailen uten å åpne den. Det stinket litt spam av avsenderadressen, men innholdet var mer potent enn det saftigste tilbud om Viagra eller forlengelse av edlere kroppsdeler.
Først trodde jeg det var en dårlig spøk. Men etter å ha studert innholdet nøye, begynte jeg likevel motstridende å tro på det. Oppdraget var ikke snaut: I egenskap av hodejeger ble jeg tilbudt (mot god betaling) å vurdere ti av de hotteste guvernørkandidatene i California. Oppdragsgiver var...vel, det kan jeg ikke røpe. Som medlem i Cornerstone International Group har jeg svært strenge retningslinjer.
Siden mailen inneholdt både referanser og løfte om bankgaranti, bestemte jeg for å ta tilbudet alvorlig. Jeg sjekket derfor opp de ti navngitte kandidatene på nettet, og i løpet av en time hadde jeg samlet nøkkelopplysninger om de aktuelle kandidatene. Den eneste jeg visste noe særlig om på forhånd var Arnold Schwarzenegger. Viseguvernør Cruz Bustamante hadde jeg også hørt litt om via amerikanske kolleger.
Etter å ha innhentet fakta om de ti kandidatene, skrev jeg et notat om mine vurderingsmetoder, og presiserte at en slik avstandsvurdering selvfølgelig ville bli noe subjektiv. Men jeg presiserte at oppdraget var så interessant at jeg kunne skyve på et par andre jobber for å få gjort vurderingen, som måtte være ferdig i løpet av fem dager.
E-post er en vidunderlig oppfinnelse. Under én time etter at jeg hadde mailet mitt, kom det en bekreftelse på at oppdraget var mitt. Jeg var, sammen med fire andre europeiske hodejegere, plukket ut til å gjøre den oversjøiske vurderingen for oppdragsgiveren - som presiserte kravet om anonymitet. Å bruke oppdraget i egen-PR var imidlertid tillatt, så lenge man fulgte visse definerte regler.
Oppdragsbekreftelsen poengterte avslutningsvis at jeg som hodejeger skulle være hundre prosent ærlig, ut fra faglige kriterier. Honoraret ville uansett bli utbetalt, forutsatt at rapporten svarte på en lang liste spørsmål, samt inneholdt en to siders personlighetsanalyse av hver kandidat. Om ønskelig kunne det ordnes en 15 minutters telefonsamtale (evt. videokonferanse) med opptil fem av kandidatene.
Siden jeg var pålagt sperrefrist på én uke etter guvernørvalget til å bruke oppdraget i PR-øyemed (full taushetsplikt), følte jeg meg noe ensom mens jeg jobbet med oppdraget. Via kontakter i USA fikk jeg innhentet en mengde personlige opplysninger om kandidatene, men ville likevel prøve meg på noen videokonferanser for å få et visst personlig inntrykk. Da jeg forela dette ønsket for oppdragsgiveren, var det likevel ikke så enkelt som det hadde virket. Jeg kunne kanskje få to videokonferanser, men de kunne ikke si med hvem. Beskjeden var at jeg måtte møte i et angitt konferanselokale i Oslo sentrum, og sitte i beredskap mellom kl. 13 og 15.
Kl. 14.37 skjedde det. En tekniker ga meg beskjed om at forbindelse med California var opprettet. Et flimrende bilde kom opp på storskjermen, men lyden var heldigvis god. Etterhvert ble også bildet bedre. Og det var da det skjedde. Både Arnold Schwarzenegger og hans kone Maria Shiver gliste mot meg. Det var stadig noen dager igjen til valget, men de virket seierssikre.
«Hello Gunnar,» hilste Arnold. «A friend of mine told you would like to talk with me. What can I help you with? By the way: Did you see the last Terminator-picture?»
«Yes, of course,» bløffet jeg. «You were terrific. Hope you will be a terrific governor, to.»
«He is going to smash them,» smilte Maria, mens brystkassen til Arnold svulmet mer enn jeg trodde var mulig. Den svulmet noe aldeles fryktelig...var det noe galt med TV-overføringen? Plutselig singlet det i glass, og guvernørkandidat Arnold raste med et brak gjennom TV-ruta.
Da våknet jeg, svett over hele kroppen - og med bankende hjerte hørte jeg meg selv skrike: «Dont kill me, Arnold...Ill give you the best evaluation in the world!»
Gunnar Krogh-Tonning leder FINE Global Corporate Advisors. Han har arbeidet med executive search de siste 18 årene for privat og offentlig sektor.
