Perspektiv: En enklere verden?
For et par år siden startet Bondevik-regjeringen et initiativ som den kalte «Et enklere Norge». Ideen er å gjøre det lettere å starte opp og drive egen bedrift.
Selv om resultatene har vært noe blandede, fortjener initiativet støtte.
Men hva med verden? Kan vi få en enklere verden?
Hvorfor, for eksempel, opererer noen bedrifter (som Toyota) med regnskapsår som er annerledes enn kalenderår? Og hvorfor gjør enkelte regjeringer (som Jamaica) det samme? Hvis alle gikk over til kalenderår som standarden, ville det gjøre det lettere for markedet - store investorer så vel som små - å sammenligne resultater.
Og hvorfor opererer vi fortsatt med ulike målesystem for alt fra lengde til vekt? USA, som ellers er en leder i mange kategorier, bør avskaffe sitt system og erstatte den med metersystemet som dominerer resten av verden.
Men viktigere enn regnskaps- og måleendringer er innføringen av en felles valuta for alle land. Det ville virkelig forenkle verden.
Styrkingen av kronen i 2002 (sammenlignet med både euro og dollar) førte til store problemer for norske eksportører. De siste årene har dollarens styrke i forhold til Kinas valuta, yuan, ført til klager fra amerikanske eksportører, som la press på USAs regjering til å «presse» Kinas regjering til å revaluere yuanen. (en slags indirekte devaluering av dollaren i forhold til yuanen). Nettopp devaluering har vært en av de mest urettferdige brudd på idealet om de samme spillereglene for alle. Hvorfor skal et lands bedrifter rammes av at et annet land plutselig devaluerer og dermed gir sine bedrifter et konkurransefortrinn?
Det er derfor flere økonomer og valutaeksperter som anbefaler innføringen av en felles valuta. Selv om innføringen av euro på kort sikt førte til en økning i mange forbrukerpriser, har den også gagnet næringslivet i eurolandene og skapt et enklere beregningssystem for både forbrukere og bedrifter. Det samme ville innføringen av en global valuta gjøre. Nobelprisvinneren Robert Mundell, som regnes som euroens far, har spådd at verden innen 2010 vil være delt inn i tre valutasoner med tilnytning til dollar, euro og yen. Deretter kan disse knyttes mot hverandre (og vi kan for eksempel få en ny valuta som heter «dey» - dollar, euro, yen).
Det er ingen tvil om at en global valuta vil føre til økt samhandel. Hvis et land for eksempel innfører dollar som sin valuta, kan det regne med en kraftig økning i samhandelen med USA. Etter 5-10 år kan denne handelen faktisk være doblet eller tredoblet, ifølge Gary Hufbauer ved Institute for International Economics.
Én valuta betyr stabilitet og det betyr at bedrifter kan planlegge lang tid i forveien når det gjelder innkjøp i utlandet uten å være redd for plutselige valutasvingninger. Samtidig vil utviklingslandene tjene kraftig på det. En stabil valuta hindrer sterk inflasjon, som er en av dagens verste fiender for fattige verden over. Samtidig vil denne stabiliteten føre til økt eksport og økte utenlandske investeringer, som igjen vil gi flere arbeidsplasser. Dermed reduseres fattigdom. Sist, men ikke minst, kan bedrifter spare milliarder av dollar daglige i kostnader tilknyttet valutakjøp og salg. (Ifølge Christian Science Monitor utgjør valutahandel rundt 1,2 tusen milliarder dollar daglig).
Og landene selv behøver ikke lenger spare på milliarder av dollar (?) i reserver for å forsvare sin valuta mot plutselige svingninger.
Ideen om en global valuta støttes av blant andre Paul Volcker, tidligere sentralbanksjef i USA. Med stadig økt globalisering, økt samhandel og økt integrasjon er det ingen tvil om at en global valuta er neste logiske skritt.
Joachim Bamrud skriver om internasjonal økonomi for Økonomisk Rapport. Han er tidligere sjefredaktør for Økonomisk Rapport og det amerikanske forretningsbladet Latin Trade og har arbeidet som journalist og redaktør for diverse andre media i Europa, USA og Latin-Amerika, inkludert Reuters og UPI.
