Perspektiv - Den forbannede utviklingen
Å VÆRE FORNØYD med tingenes tilstand er unntaket i vårt samfunn. Selvfølgelig er vi misfornøyd med skattenivået, politikerne og polprisene. Det er mye mer typisk norsk å være misfornøyd enn å være god, uansett om Gro Harlem Brundtland mente at det hun sa i en salig OL-rus i 1994 skulle ha evig gyldighet.
Som oftest har vi også god grunn til misnøyen. Alt kan jo til enhver tid bli enda bedre enn det vitterlig er. I motsatt fall ville Hjallis stadig ha hatt verdensrekorden på 10.000 meter i runddansen på skøytebanen, mens Rolv Wesenlund fortsatt ville ha vært Norges desidert morsomste mann.
«Eia var vi der,» er jeg forresten fristet til å mene om akkurat den saken, med fare for å få Team Antonsen på nakken.
DET ER UTVIKLINGEN SOM HAR SKYLDEN. Uansett hva det dreier seg om mellom himmel og jord, så kommer vi ikke utenom den forbannede utviklingen - den som gjør alt det bestående gammeldags og håpløst.
Det gjelder det meste nyttige og unyttige vi bryr hjernen vår med: Humor, lengden på fotballshortsene, formatet på TV-skjermen - og siden jeg jobber i den bransjen jeg gjør: Organisasjonsutvikling.
Jeg skulle like å se den bedriften som ikke har et prosjekt på gang som på en eller annen måte handler om organisasjonsutvikling. Det ligger i sakens natur at man skal utvikle seg, både som enkeltindivid og som organisasjon. Hadde det ikke vært slik, ville jeg personlig ikke ha hatt noen bransje å utvikle meg i.
På den annen side: Det er ingen selvfølge at ens egen utvikling bidrar til organisasjonens utvikling. Dermed kan det fort skje at mens du selv er såre fornøyd med din karrièreutvikling i bedriften, finnes det andre som mener at du slett ikke passer inn i fremtidsplanene.
Enkelt og brutalt sagt: Utviklingen går ikke i din retning...
OFTE KALLES DET ORGANISASJONSUTVIKLING, mens det i realiteten er en organisasjonsavvikling. Når det handler om å kvitte seg med opptil flere ledere i organisasjonen, kamufleres dette gjerne godt både i form av strategiske ord og vendinger, for ikke å si helomvendinger.
Hvis sjefen din en dag gir deg i oppgave å definere dine egne fremtidige oppgaver, er det grunn til mistanke. Spesielt hvis du også i den senere tiden har blitt styrt bort fra oppgaver/kunder du anser som viktige for bedriftens kjernevirksomhet. Enten du vil det eller ikke, kan det være at du da er i ferd med å definere deg selv ut av firmaets fremtid.
Det er populært, og ikke minst ufarlig, å skylde på utviklingen. Det kan være utviklingen i markedet, den teknologiske utviklingen (litt utbrukt, kanskje?) eller den strategiske utviklingen i selskapets femårsplaner. Uansett tolkes utviklingen slik at du som leder ikke passer inn.
NÅR DU TROR UTVIKLINGEN ER PÅ DITT PARTI, kan det være lett å gå i overmotets farlige feller.
En filialsjef i en kjent bilforretning dristet seg en gang inn på teppet til toppsjefen for å spørre om han nå kunne få titulere seg disponent. Det var en svært populær tittel for noen tiår siden. Fru disponent var om mulig enda mer prestisjetung.
Toppsjefen tenkte seg om noen få sekunder før han svarte: «Selvfølgelig, det er i sin skjønneste orden, min gode mann. Du kan kalle deg disponent.»
Men da den «nyutnevnte» disponenten snudde i døren for å bukke og takke, kom nådestøtet: «Hvis det er flere oppe i butikken hos deg som vil kalle seg disponent, så bare si fra til meg...»
NEI, VI KAN IKKE AVVIKLE UTVIKLINGEN. Men vi kan ha en sunn skepsis til at all såkalt utvikling er det samme som fremskritt.
Som den østerrikske forfatteren Robert Musil uttrykte det: «Fremskritt hadde vært vidunderlig - hvis det bare kunne stoppe.»
Gunnar Krogh-Tonning er partner i BEST Consulting Group (www.best-consult.no). Han har arbeidet med executive search de siste 18 årene for privat og offentlig sektor.
