Perspektiv: Årets beste og verste

VERDENSØKONOMIEN KAN NOTERE SITT beste år på lenge, men hvem bidro positivt til dette og hvem bidro negativt? Her er de fem beste og fem verste personene som har påvirket internasjonal økonomi det siste året.

Først de beste

Meg Whitman. Sjefen for eBay har kombinert god forretningsteft, smart markedsføring og god ledelse. Resultatet er det ene rekordoverskuddet etter det andre for auksjonsselskapet og e-handelskongen. I år går det trolig mot fordobling. Teknologibransjen spesielt og næringslivet generelt trenger flere slike ledere.

Tony Blair. Storbritannias statsminister har ført en markedsvennlig politikk hjemme med fokus på best mulige vilkår for lokale og utenlandske investorer. Resultatet er årets høyeste BNP-vekst blant Europas største økonomier.

Samtidig har han kjempet mot sløsing i EU og unionens snart avviklede landbruksproteksjonisme.

Fujio Cho. Toyota-sjefen har ført selskapet til rekordresultat og en reell trussel mot General Motors om posisjonen som verdens største bilprodusent. Selskapets satsing på kvalitet og en effektiv produksjonsprosess bør følges av resten av bilbransjen.

Luiz Inacio «Lula» da Silva. Brasils president har overrasket positivt. Til tross for stort press fra sitt eget parti, har han fortsatt med sin markedsvennlige økonomiske politikk og støtte til sin velrespekterte sentralbanksjef, Henrique Meirelles. Like viktig er det at Brasil under Lula har vært blant pådriverne bak kampen mot proteksjonisme og urettferdige landbrukssubsidier i Europa og USA.

Emilio Botin. Lederen for den spanske banken Santander Central Hispano har forvandlet Banco Santander fra en relativt liten spansk bank til Europas fjerde største gjennom en rekke oppkjøp - den seneste av britiske Abbey National i år.

Så årets verstinger

Vladimir Putin. Russlands president har skuffet enormt. Hans kamp mot Mikhail Khodorkovskij og Yukos har ført til kapitalflukt og investorfrykt over eiendomsretten i Russland. Den fortsatte fengslingen av Khodorkovskij og rettssaken i år viser at Putin er en mann man ikke kan stole på. Enkelt og greit.

Conrad Black. Den britisk-canadiske grunnleggeren og inntil nylig toppsjefen for det Hollinger International-skapte og imponerende medieimperium som besto av britiske Daily Telegraph, israelske Jerusalem Post, amerikanske Chicago Sun-Times og canadiske National Post (som han grunnla). Men samtidig hevder aksjonærene i bedriften at han stjal fra sitt eget selskap med det resultat at bedriften nærmet seg konkurs. Nå er han formelt tiltalt av amerikanske myndigheter for å ha underslått millioner av dollar.

Hugo Chavez. Venezuelas president fortsetter sin politikk med å ødelegge landets private sektor og svekke BNP blant annet gjennom økte skatter og reguleringer av oljesektoren. Han sier han kjemper for de fattige, men hans politikk fører kun til økt fattigdom. Selv om han nylig vant en folkeavstemning, er det ingen tvil om at Venezuelas problemer vil fortsette så lenge Chavez sitter ved makten.

Filip Peter Lademacher. Merk deg navnet. Han var inntil nylig sjef for det britiske telemarketingselskapet Berger & Co, som er blitt kalt «Storbritannias verste selskap» av The Guardian.

Lademachers bedrift ringte diverse selskaper på måfå, tilbød dem en (verdiløs) konsulentrapport som kunne leses gratis i 21 dager, og som så ble etterfulgt av en skyhøy faktura og trusler om rettssak for de som ikke betalte. Resultatet var rekordmange klager til offentlige myndigheter, som til slutt har bannlyst Lademacher fra all forretningsvirksomhet i landet de neste 25 årene.

Gerhard Schröder. Tysklands forbundskansler har vist seg som en svak opportunist som ikke har mot til å gjøre det som trengs for å rydde opp i Europas største økonomi. Han arvet problemene fra sine forgjengere, men kan ikke skylde på dem så lenge han selv sitter med makten.