Pensjonsrevolusjon på gang

Vi må få flere eiere (til bedriftene). En måte å gjøre det på, er å omgjøre statens formue til privat formue. Sa Victor Norman i forrige nummer av ØR. Han forventet at den nye regjeringen vil gjøre mye for å overføre oljeformuen til den enkelte nordmann.

Så ble han plutselig statsråd med Høyre-medlemskap. Det må bety pensjonsrevolusjon.

Ikke minst fordi flere har pekt i samme retning. Og fordi en av dem heter Per-Kristian Foss. Den nye finansministeren har vært ute med klare signaler i samme retning. I juni, da Høyre lå over 30 prosent på meningsmålingene og regjeringskontorene allerede var blitt sannsynlige fremtidige arbeidsplasser, lovte han via VG «650 milliarder kroner fra oljefondet til arbeidstakerne». Forutsetningen: Pengene må du spare til du blir pensjonist.

Utspillet ble knapt debattert da det kom - og heller ikke i valgkampen. Men dersom det blir gjennomført, blir ikke folketrygden til å kjenne igjen.

Først får hver enkelt utdelt 286 000, som startkapital på din private pensjonskonto. Minussiden er at staten ikke lenger garanterer for din tilleggspensjon utover minstepensjonen på 92 000, men den er ikke urovekkende når pengene står på kontoen.

For det andre sparer du selv videre på din egen pensjonskonto ved statens hjelp. Dels plasseres halvparten av din årlige trygdeavgift på åtte prosent der, dels betaler bedriften der du jobber inn en sum tilsvarende en vedtatt reduksjon i arbeidsgiveravgiften. Du sparer med andre ord penger som du og bedriften er bevilget i skattelette.

For det tredje bestemmer du hvem som skal sørge for at pengene dine yngler blant en liste over godkjente fondsforvaltere (som i Sverige).

Skissen ligner på det den mangeårige nestor i Sparebankforeningen nylig også har gått inn for. Einar Forsbaks stikkord er også redusert trygdeavgift og privat fondering. Sparebanksjefen frykter heller ikke at en tvungen og bunden sparing vil øke presset i økonomien, blant annet fordi sparingen vil øke betraktelig (fra åtte til 11-12 % av disponibel inntekt).

I tillegg har flere tatt til orde for skattelettelser knyttet til pensjonssparing.

Her haster det faktisk med å få gjort noe. For på denne måten får vi til en fornuftig forvaltning av den delen av oljeinntektene som vi ikke bruker på den daglige drift av det offentlige (se under). Og vi sikrer bedre balanse mellom statlig og privat eierskap i Norge. Slik at Røkke for eksempel får konkurranse av andre enn russiske «røverkapitalister» i kampen om Kværner.

Her kan regjeringen gå raskere til verks enn når det gjelder den like viktige jobben med å konkurranseutsette offentlige tjenester - for å frigjøre arbeidskraft. Selv om vår lengstsittende finansminister noensinne, Sigbjørn Johnsen, nå fylkesmann, skal lede nok en pensjonskommisjon gjennom nye utredninger og analyser. Den har leveringsfrist høsten 2003.

Så lang utsettelse kan bare legitimeres ved at det skapes et bredt pensjonskompromiss langs de skisserte linjene.

Det er lett å være enig med Normans uttalelse fra forrige nummer: Her forventes det mye av den nye regjeringen.