Penger med moral - P4?

I would rather live in Czechoslovakia under Dubceck than work for a newspaper run by Rupert Murdoch. Er sitatet fra en gammelkommunist fra Praha-våren som sovjet-tanksene knuste i august 1968? Eller er det en britisk sosialdemokrat som tar et oppgjør med kapitalistene generelt og avisbaronen spesielt etter USA-skandalene?

Selvfølgelig ikke, det er jo John Cleese, britisk komiker og den av Monthy Pyton-ene som har tjent mest penger. Denne gangen er han alvorlig i et intervju med Financial Times.

Hans selvfølgelige hovedpoeng er: Kapitalismen er det beste systemet, men det er likevel menneskene ved rorpinnene som avgjør: «but if you follow the pursuit of money and nothing else, you get a very inferior form of capitalism».

Og en som er ulønnsom på sikt?

Dette skjønner tydeligvis stadig flere. At det lønner seg å bre ut en himmel over den daglige virksomheten. Skape et sett av felles verdier som forankrer virksomheten i noe mer enn å tjene maksimalt med penger, selvfølgelig for å sikre stabil inntjening over mange år.

Det er derfor Cisco har bygd 8400 skoler i 49 land, det er derfor Renault-sjefen sier det ville være selvmord for bedriften å la være å interessere seg for miljø og sikkerhet og det er derfor Accentures konsernsjef snakker om et skjebnefellesskap mellom bedrifter og samfunn.

Det er derfor BP ikke lenger står for British Petroleum, men samler seg bak slagordet Beyond Petroleum.

Selv liker jeg spesielt godt et sitat fra Jacob Wallenberg: - Hvis ikke samfunnet aksepterer ditt ståsted, kan det ruinere varemerket ditt over natten. (uttalelsen kom før Barneviks ABB-skandale).

Legg til at sosialt ansvarlige investeringer øker kraftig, og vi har fått en trend. Et slags motstykke til 90-tallets ekstreme kombinasjon av kvartalskapitalisme og personlig grådighet.

Den moderne bedrift må rett og slett stå til ansvar for den makt som næringslivet har fått overført fra politikken og andre arenaer. De må bli sosialt ansvarlige.

Dessverre har mange gått glipp av denne trenden også i Norge. Oljeselskapene (Statoil og Hydro) forsøker fortvilt å klamre seg til idéen om at det går an å slå stormynt på fattige oljelands formue - i kompaniskap med en liten korrupt elite, og det mens fattigfolk går til grunne utenfor deres prangende vinduer. De kommer til å bli syndebukkene for aggressive antiglobalister, og kan komme til å undergrave både deres eget og Norges anseelse i verden.

Dette kan gå fort, og det burde være noe for den kristne oljestatsråd å gripe raskt fatt i.

Men oljeindustrien er tung og sterk, så kanskje det er bedre muligheter for kollega Svarstad Haugland å markere seg for en sosialt ansvarlig norsk kapitalisme.

Hva med P4? Stort lettere kan det ikke bli. Norske interesser står i kø for å vinne konsesjonen, distriktsprofilene glitrer i høstsolen og i fremste rekke står kristelige Vårt Land. Samtidig har P4s eiere vist maksimal grådighet over ti år. Etter flere år med eventyrlig avkastning (driftsmarginer på snaue 40 prosent), sparket de haugevis med ansatte på dør med en gang annonsesalget dalte. Ikke vet vi heller hvem som eier 33 prosent av aksjene. Der i huset råder de kortsiktige løsninger, ikke de allmenne og langsiktige som vi forlanger av en som skal kringkaste med lisens.

Nei, avdøde Jan Stenbeck tenkte tydeligvis ikke på sitt eierskap i P4 da han uttalte: «Penger uten moral og verdisetting er farlig. Penger med moral og verdisetting er et verktøy».

Så ta’n på ordet, Valgerd, og vis at moralske penger gir best inntjening på lang sikt. Særlig i mediebransjen er dette en sannhet uten unntak: Bare de som tenker lenger enn neste kvartal, klarer å skape det skjebnefellesskapet med lyttere/lesere og annonsører som gir et langt og rikt liv.