Pallesnekring på Røkke
Kjell Inge Røkke er blant dem som vanligvis står på seierspallen i norsk næringsliv. Nå må han tilbringe en måned blant de pallesnekrende. Han har gitt opp å anke dommen fra tingretten der han ble dømt til en måned i fengsel for korrupsjon og dokumentforfalskning i forbindelse med at han skaffet seg et båtsertifikat på ulovlig vis.
Det betyr ikke at Røkke mener han er skyldig etter tiltalen. Han mener fremdeles at dommen er uriktig, men ser ingen mening i å møte i lagmannsretten og bare prosedere straffens lengde så lenge ikke skyldspørsmålet kommer opp til fornyet behandling, ifølge Røkkes advokat, Ellen Holager Andenæs, til Aftenposten.
Sannheten er at det ikke er nevneverdig tvil om at Røkke er skyldig. Borgarting lagmannsrett vil ikke bruke tid på å behandle skyldspørsmålet. Så opplagt er det.
- Jeg kan spikre paller som andre, sa Røkke etter at tiltale var tatt ut. Det var et signal om likebehandling at han fortsatt var en av folket og uten hvitsnippfakter. Nå virker det som om han vil ha oss til å tro at han er uskyldig dømt. Det er skuffende.
Røkke burde ha lagt seg flat, innrømmet at han har brutt samfunnets lover, og gjort det klart at han fra nå av skal sørge for å holde seg innenfor lovens grenser. Det kler ham ikke å fremstille seg som et offer for et justismord.
Røkke har sannsynligvis en opplevelse av ikke å ha gjort noe galt. Han kunne kjøre båt bedre enn de fleste og ba sine hjelpere skaffe et sertifikat. Han hadde ikke der og da sett for seg at han skulle rote seg opp i korrupsjon og dokumentforfalskning. Men slik er det for flere som begår økonomisk kriminalitet. Det var egentlig ikke meningen.
Det er typisk Røkke å ikke innrømme feil. Hans styrke er å holde fast på sitt bilde av virkeligheten og de løsninger han mener er best. Når han har bestemt seg for noe, er han nærmest urokkelig. Ofte er det slik at ens styrke også er ens svakhet. Røkke er god på å få det som han vil. Poenget med et opphold i fengsel er å gi mennesker en opplevelse av det motsatte. Det kan Røkke lære noe av. Fjorårets Peer Gynt har ennå et stykke igjen før han når Peer Gynts nivå når det gjelder selverkjennelse.
Røkke er en helt for mange. Noen hevder det er smålighet i det norske samfunnet som har felt ham, og at han burde sluppet å bli kastet i fengsel som en annen kriminell. Når Røkke bures inne, viser det at vi har likhet for loven her i landet. Ingen som bryter samfunnets lover, skal slippe unna.
Røkke minner oss også om at samfunnet ikke består av «svarte og hvite». Kjell Inge Røkke er en samfunnsborger som fortjener respekt og ære for det han har fått utrettet for det norske samfunnet. Samtidig er han en lovbryter som må sone sin straff. Vi kan tenke i et punktuelt og et vedvarende perspektiv. Der og da, den gang brøt han loven. De andre dagene er han en lovlydig borger.
Vi må klare å holde fast på dette doble perspektivet. Og så regner vi med at Røkke neste gang vil passe nøye på at han ikke kommer på kant med loven.