Pakke til de kriserammede

Regjeringens krisepakke på 350 milliarder kroner til bankene får rimelig god oppslutning. Selvsagt mener noen av talsmennene for finansnæringen at pakken burde kommet før. Det mener også Høyre. Høyre kobler også finanskrisen til at bedriftene blir hardere beskattet neste år. Det samme gjør NHO. Det kan være at regjeringen legger for store byrder på næringslivet med året skattepakke, men konsekvensene trenger ikke bli så dramatiske som arbeidsgiverorganisasjonene hevder. Enhver skatteskjerpelse som rammer næringslivet, blir vanligvis møtt med advarsler om at det vil gå ut over vekst og arbeidsplasser.

Selvsagt vil finanskrisen måtte gå utover arbeidsplasser. Små og svake bedrifter vil bukke under. Det skjer alltid i dårlige tider. I en tid da det er knapphet på arbeidskraft, er ikke det nødvendigvis en krise. Det er ubehagelig for dem som mister arbeidsplassen sin. Men for de aller fleste går det greit å få seg nytt arbeid. Det vil ta noe lengre tid nå, fordi bedriftene er forsiktige med å satse.
Bedriftsforbundet er blant dem som mener at regjeringen også burde ha garantert for at bedrifter ikke skal tape penger som de har plassert i banker. Det er vitterlig en forskjell på folks sparepenger og finansielle plasseringer som bedrifter har foretatt. Det er ikke rimelig å skrev at staten skal garantere for at ingen bedrifter skal tape penger på bankkrisen. Banker er også bedrifter som kan gå konkurs. Da er privatpersoner prioritert og garantert. Det får holde.

Når bankene får sikkerhet for 350 milliarder kroner og renten settes ned denne uken, bør dette gi gode virkninger. Om det er nok? Hvem vet hva som er nok? Det må nødvendigvis tiden vise.
Finansnæringen i alle vestlige land som vanligvis advarer mot statlig innblanding, synes ikke lenger å ha hemninger når det gjelder å rope på hjelp fra staten. I helgen har den politiske ledelsen i EU vært samlet og blitt enige om hvilke grep som skal tas. Det dreier seg om garantier og statlig overtakelse av viktige banker. Det er også delte meninger om det staten fortar seg er nok i EU og USA. Slik vil det nødvendigvis måtte være. Strategien kan ikke "pøs på med mest mulig penger for å være på den sikre siden".
Mens diskusjonen ruller om hvorvidt regjeringens tiltakspakke er nok, kan Kristin Halvorsen konstatere av finanskrisen i alle fall er nok til å få skjøvet Frp nedover på meningsmålene. En meningsmåling som InFact har utført for VG viser at Frp går 3 prosent ned og Ap 2,2 prosent opp. Høyre kan også notere seg for en prosent opp. Dette en klar indikasjon på at velgerne foretrekker en velprøvd politikk når krisen rammer.

Krisen er alvorlig nok for Norge. Men ingen ting er så galt at det ikke er godt for noe for de rødgrønne. Kristin Halvorsen og Jens Stoltenberg fremstår nå som et godt samkjørt team. Hvis de lykkes med sin tiltakspakke, vil de score poeng hos velgerne. Det motsatte vil skje, dersom de mislykkes. Den norske stat har så mye penger å sette inn, at mye kan tyde på at de kan ta kontroll over situasjonen.

Sosialisten Kristin Halvorsen kan ellers glede seg over at det i de vestlige land nærmest føres SV-politikk. Staten holder finansfolka i sjakk og tar viktige eierposisjoner i finansnæringen. I Frankrike og USA har staten også gått løs på sjefslønningene. Det er i alle fall i ferd med å skje at godtgjørelse til ledere er i ferd med å gå fra å være astronomiske til å bli "altfor høye" som nok Halvorsens vil si. Men hun har i alle fall ikke stilt som betingelse at bankene som nå får låne "statens gullkort" kvitter seg med opsjoner til sine sjefer. Men det er nok ikke nødvendig, Det er ikke mye de er verd for tiden.

Artikkelen er hentet fra Ukeavisen Ledelse.