På ny kurs?
Alskens kommunikasjons- og rådgivningsselskaper er blitt en stadig mer påtrengende del av den norske debatten. At dette har sine skyggesider, avdekker vi i dette nummeret.
Reportasjen skaffer nødvendig innsikt i hvordan «disse dyra gutta» filtrerer sine budskap. Det tror vi er viktig for samfunnsdebatten.
Vi aner her en ny rolle. For det er interessant at Konsensus med tidligere Frp-topper i spissen, nå leverer tjenester (drift av flyktningmottak) samtidig som de ønsker å endre norsk flytningepolitikk - og at UDI har forskanset seg i sin bunker med hjelp av Geelmuyden. Kiese. Her står habilitetsspørsmålene i kø.
Likevel er det viktig at vi ikke overdimensjonerer betydningen av de glattsmurte pr-byråene. Det er nettopp deres evner til «hype» seg selv i mediene og overfor kunder som gjør at de kan fakturere med gaffel.
Det er ikke noe prinsipielt nytt med det de bedriver, og det er naturlig at medias økte betydning gjenspeiles ellers i samfunnsmaskineriet. At de skulle tørke ut den demokratiske debatten ved å fokusere på enkeltsaker, er det ingen stor fare for; det viser vel bare at de forstår mer av folket enn de politiske partiene.
Selv lurer jeg på om det ikke er oppdragsgiverne som kan ha mest å tape. For de slipper jo enkeltpersoner og byråer inn i bedriftenes lukkede rom. De som plutselig opplever at den tidligere hjelperen er gått til hovedkonkurrenten, føler kanskje at de har dyttet reven helt inn i hønsehuset?
Reportasjen skaffer nødvendig innsikt i hvordan «disse dyra gutta» filtrerer sine budskap. Det tror vi er viktig for samfunnsdebatten.
Vi aner her en ny rolle. For det er interessant at Konsensus med tidligere Frp-topper i spissen, nå leverer tjenester (drift av flyktningmottak) samtidig som de ønsker å endre norsk flytningepolitikk - og at UDI har forskanset seg i sin bunker med hjelp av Geelmuyden. Kiese. Her står habilitetsspørsmålene i kø.
Likevel er det viktig at vi ikke overdimensjonerer betydningen av de glattsmurte pr-byråene. Det er nettopp deres evner til «hype» seg selv i mediene og overfor kunder som gjør at de kan fakturere med gaffel.
Saken fortsetter under annonsen
Det er ikke noe prinsipielt nytt med det de bedriver, og det er naturlig at medias økte betydning gjenspeiles ellers i samfunnsmaskineriet. At de skulle tørke ut den demokratiske debatten ved å fokusere på enkeltsaker, er det ingen stor fare for; det viser vel bare at de forstår mer av folket enn de politiske partiene.
Selv lurer jeg på om det ikke er oppdragsgiverne som kan ha mest å tape. For de slipper jo enkeltpersoner og byråer inn i bedriftenes lukkede rom. De som plutselig opplever at den tidligere hjelperen er gått til hovedkonkurrenten, føler kanskje at de har dyttet reven helt inn i hønsehuset?
