Overbetalte toppsjefer

Finansavisen har misforstått. Norske toppsjefer er ikke underbetalt. Det er de utenlandske som er overbetalt. Å øke toppsjeflønningen i Norge er jevngodt med å kaste penger ut av vinduet, skriver redaktør Magne Lerø.
Magne Lerø
Publisert: 14. april 2008 kl 10.21
Oppdatert: 23. mai 2016 kl 22.12

Sammenligner man Norges ti største børsnoterte selskaper med tilsvarende i Europa, viser det at norske toppledere er kraftig underbetalt, skriver Finansavisen. De har sammenlignet norske toppsjeflønninger med lønnspakkene i 30 utenlandske selskaper i samme bransje og med lignende markedsverdi. Dette viser at de norske konsernene i snitt betaler 35 prosent lavere grunnlønn og 48 prosent lavere totalkompensasjon.

- Dette er det norske sosialdemokratiet i praksis. De nordiske landene er mer likhetsorientert enn resten av Europa, sier førsteamanuensis Ole Skalpe ved Handelshøyskolen BI til Finansavisen. Han legger til at aksjonærer ikke bryr seg om en toppleder får bra betalt, så lenge de får god avkastning. Det er «gutta på gulvet» og utenforstående som kanskje føler at lønnsforskjellene er urettferdig, mener Skalpe. Skalpe har rett i alt han sier. Det er imidlertid premissene til Finansavisen som er feil. I fjor hentet Eivind Reiten i Hydro ut 2,3 millioner kroner i lønn, Thorleif Enger i Yara 15,4 millioner, Helge Lund i StatoilHydro 12,3 og Jon Fredrik Baksaas i Telenor 8,3 og Rune Bjerke i DNBNor 8,6 millioner kroner. Det er meningsløst å skrive at disse er underbetalt. Det tjener da mer enn nok. Og det finns ikke belegg for påstanden om at selskapene hadde gått bedre om de hadde fått noen millioner mer i lønn. Lønn på dette nivå fungerer ikke som motivasjonsfaktor lenger. Ved jevne mellomrom hører vi påstander om at norske lederlønninger ikke er konkurransedyktige. Det er også skivebom. Det går jo vinter og vår mellom hver gang vi hører om en toppsjef som har flyttet til utlandet for å tjene bedre. Når styret i Statoil skal fastsette lønnen til Helge Lund, er det ingen grunn til å sjekke sjekker hva sjefen i Shell tjener. Lønnen til konsernsjefen i Statoil må være så pass høy at man får de beste sjefene i landet til å ville ha jobben. Det er ikke noen poeng å sammenligne seg med utlandet. Det er et positivt trekk ved det norske samfunn at lønnsforskjellene mellom topp og bunn er mindre enn i mange andre land. Det er bra at fastlønnen til toppsjefer ikke øker så mye mer enn for folk flest. Men når resultatene er gode, blir bonusbetalingene høye. Det er det ikke så mye å si på, særlig ikke dersom også de ansatte får bonus når sjefen får saftige påslag. Det er lite relevant å sammenligne lederlønninger med hva de får i utlandet, all den tid vi ikke har et felles arbeidsmarked. Det kan være relevant å sammenligne lønninger i det private næringsliv med hva en tjener i det offentlige. Men ikke ut fra hva som er rettferdig og rimelig. I det offentlige - eller i det private- bør en ikke betale ledere en høyre lønn enn nødvendig for å få gode nok folk i stillingene. Når en skal fastsette lønnen til en sykehusdirektør, for eksempel, vil vedkommende bli underbetalt om man sammenligner lønnen til sjefer i bedrifter med tilsvarende antall ansette og omsetning. Men slike sammenligninger er ikke relevante fordi det er ikke samme gruppe leder man konkurrerer om. Vi har da også svært mange dyktige ledere i offentlig sektor som selvsagt kunne tjent mer om de hadde jobbet i det private næringsliv. Men det vil de ikke, fordi det er andre ting som teller enn høyeste mulig lønn. Slik er det for næringslivsledere også. De vil bo i Norge, og ikke i utlandet. De fleste av dem i alle fall.


Saken fortsetter under annonsen
kommentarer

Finn ledige stillinger på lederjobb.no