138429061_barac.jpg

Ordnung muss sein

Publisert: 8. januar 2010 kl 13.11
Oppdatert: 23. mai 2016 kl 22.12

KOMMENTAR: De amerikanske forsikringsselskapene brukte 1,5 millioner dollar per dag for å hindre president Obama i å få vedtatt sin helsereform.

Hvor mye finansnæringen er har brukt for å stikke kjepper i hjulet for den varslede finansreformen - "Wall Street Reform and Consumer Protecion Act of 2009" - er det ingen som vet nøyaktig, bare at det er ganske mye mer.

Og det kan synes som om lobbyistene til storbankene (inkludert Federal Reserve) har lykkes meget godt med oppdraget.

Finansreformen er på flere måter en gavepakke til bankene, og kan føre til å markedets brukere får sine rettigheter innskrenket.

Utvannet

Den amerikanske finansreformen er blitt offentliggjort bit for bit, og startet med at Barack Obama lanserte opprettelsen av "Financial Consumer Protection Agency" samme dag som han ble tildelt Nobels Fredspris.

Saken fortsetter under annonsen

Det første fullstendige lovforslaget ble lagt frem for Kongressen av senator Christopher Dodd (D) i desember, og inneholdt blant annet forslag om en tilnærmet avvikling av Federal Reserve slik sentralbanken fungere i dag, samt opprettelsen av et offentlig kredittvurderingsbyrå under det amerikanske børstilsynet, SEC.

Et hovedpunkt i Dodds lovforslag var at prinsippet om at noen finansinstitusjoner er "for store til å feile" skulle droppes, og de nye finansmyndighetene skulle ha som oppgave å sørge for at ulønnsomme finansforetak ble lagt ned på en forsvarlig måte.

I forslaget til finansreform som Senatet har godkjent, og som nå skal vurderes av Representantenes Hus, er alt dette vekk. I stedet gies Federal Reserve myndighet til å bruke ytterligere 4000 milliarder dollar ved neste krise, mer enn hva FED og Finansdepartementet har brukt på denne krisen.

Senator Christopher Dodd meddelte Kongressen denne uken at han fratrer som demokratisk representant.

Saken fortsetter under annonsen

Gavepakke

Den endelige lovforslaget (på over 1300 sider) er ført i pennen av senator Frank Barry (D) som i fjor utga boken "The Scandal of Reform: Grand Failures of New York's Political Crusaders and the Death of Nonpartisanship. "

Senator Barry spilte en vesentlig rolle ved utformingen av lovteksten i den første bankkrisepakken, TARP (Troubled Asset Relief Program).

Finansreformen gir Ben Bernanke og tidligere FED-kollega finansminister Timothy Geithner lov til å bruke tilnærmet ubegrenset med penger for å redde bankene dersom det skulle gå galt igjen.

Saken fortsetter under annonsen

Begrepet "too-big-to-fail" er ikke nevnt med et eneste ord, og lovforslaget garanterer også for pengene til amerikanske bankers kreditorer.

Striden om bonusordningene er blitt til en klausul om at myndighetene "kan" (hvis de vil) forby alle former for incentivlønn.

Vil forby panikk

Det mest betenkelige er likevel paragrafen som rett og slett gir den amerikanske regjeringen rett til å fryse verdipapirkonti slik at bankkunder eller investor ikke får ta ut pengene sine.

Paragraf 2a-7 i lovforslag H.R. 4173 foreslår å gi forvaltere av pengemarkedsfond mulighet til å suspendere investorenes rett til å ta ut pengene sine for å sikre en "orderly liquidation" av fondet i tilfelle krise.

Saken fortsetter under annonsen

Med andre ord; det foreslås å forby kunder å ta ut sine penger i panikk fra banker og finansinstitusjoner dersom det oppstår nye "ekstraordinære omstendigheter" .

Dette er fullstendig i strid med et av de mest grunnleggende prisippene i markedet.

I det store og det hele synes det som om den amerikanske finansreformen er konstruert for å beskyttelse finanssystemets institusjoner i tilfelle en ny krise.

Brukernes rettigheter er kommet i bakgrunnen.

Internasjonale prinsipper

Saken fortsetter under annonsen

Organsisasjonen som kaller seg "Group of Thirty", og består av noen av de mest innflytelsesrike økonomer og bankfolk i verden, begynte allerede i 2008 med å sette sammen det nye rammeverket.

I januar i fjor leverte gruppen sin innstilling. Den består av fire kjerneanbefalinger:

1. Gaps and weaknesses in the coverage of prudential regulation and supervision must be eliminated. All systemically significant financial institutions must be subject to an appropriate degree of prudential oversight.

2. The quality and effectiveness of prudential regulation and supervision must be improved. This will require better-resourced prudential regulators and central banks operating within structures that afford much higher levels of national and international policy coordination.


3.
Institutional policies and standards must be strengthened. Regulatory policies and accounting standards must also guard against procyclical effects and be consistent with maintaining prudent business practices.


4. Financial markets and products must be made more transparent. The infrastructure supporting such markets must be made much more robust and resistant to potential failures of even large financial institutions.

Sparsommelig kontroll

"Prudential oversight" - "sparsommelig kontroll" - er en snedig formulering.

G30 ledes av tidligere FED-sjef Paul A. Volker og styreformann i AIG Jacob A. Frenkel.

Blant de andre medlemmene finner vi sentralbanksjefene Jean-Claude Trichet og Mervyn King , banksjefene Andrew Crockett i J.P Morgan Chase og Gerald Corrigan i Goldman Sachs, økonomiprofessorene Paul Krugman, Martin Feldstein og Kenneth Rogoff, samt finansminister Timothy Geithner.

Det er allerede begynt å komme kritikk mot premissleverandørene i arbeidet med reformen.

Årets risiko

Det internasjonale analysebyrået Eurasia Group har utpekt innføringen av den amerikanske finansreformen som en av de 10 største risikoene i forhold til politiske konflikter i 2010. (Geopolitisk risiko).

Eurasia skriver i en fersk rapport:

- Selv om Obamas popularitet har fått en knekk i 2009, vil den politiske risikoen være lavere i 2010. Men forventningene til prosessen med finansreformen vil trolig bli en tøffere sak enn det folk har regnet med.

Analysebyrået peker på at 2010 er valgår til Kongressen, og faren for at politikerne vil bruke sin nyvunne makt til å innføre populistiske - og potensielt ødeleggende - tiltak er stor.

Det vil igjen føre til at reformen mister den tverrpolitiske støtten, og kan utløse politiske konflikter i flere land.

En reform av finanssystemet er uten tvil nødvendig, men ikke som en partipolitisk kampsak.

Martin Luther King Jr. uttalte en gang; "Lover og regler er til for å skape rettferdighet. Når de ikke gjør det, blir de til farlige bristeferdige demninger som blokkerer for sosiale fremskritt."


Artikkelen er hentet fra siste utgave av Ukeavisen Ledelse.

Les flere kommentarer.