ØR-kommentaren: Klam vennehånd
Hun har bestemt seg for at fradraget i inntektsskatt for individuell pensjonssparing (ipa) skal bortfalle. Begrunnelsen er at dette er en ordning som rikfolk benytter seg av. Data fra forsikringsselskapene Vital og Storebrand fastslår ifølge Finansnæringens Hovedorganisasjon at 35 prosent av dem som sparer i slike ordninger har netto årsinntekt mindre enn 250.000 kroner. Flertallet har 300.000 i lønn. Det er denne type folkegrupper Kristin Halvorsen frir til. Jeg er ikke overbevist om at de setter pris på en slik klam vennehånd fra finansministeren når det gjelder pensjon.
I tillegg til å ville fjerne et privilegium for rikfolk, begrunner finansminister Halvorsen forslaget sitt med at yrkesaktive er sikret retten til skattefavoriserte pensjonsforhold gjennom arbeidsgiveren sin. Sagt mer folkelig: Fordi folk som er i arbeid får skattefradrag på pensjonssparing, skal de som ikke har arbeid (hjemmeværende husmødre, arbeidsledige og uføretrygdede) miste tilsvarende rett. Dette er altså SV-politikk når partiet har makt.
Men det stopper ikke der. Stortinget har som kjent vedtatt at alle bedrifter må betale pensjonssparing for sine ansatte. Noen vil ønske å ha mye i aksjer, mens andre velger rentesparing. De to valgene gir selskapene som forvalter sparepengene ulik arbeidsmengde, og følgelig ulike forvaltningsgebyr.
All historie viser at det lønner seg å spare i aksjer for dem som har lenge igjen til pensjonsalder, mens de som har kort tid igjen bør ha liten, eller ingen, aksjeandel i spareporteføljen.
Forskjellen i forvaltningsgebyr kan bli flere tusen per ansatt per år. Kristin Halvorsen vil at bedriftene skal betale forvaltningsgebyret. Så hva vil mange bedrifter velge da? Jo, en ordning med lave forvaltningsgebyr og ditto lavere avkastning til de ansatte. For å anskueliggjøre hvor enormt stor betydning avkastningen vil ha for folks pensjon, viser jeg til at forsikringsmeglerselskapet Aon Grieg har beregnet at en forskjell på avkastningen på ett prosentpoeng over en 20 års periode vil øke pensjonsutbetalingen med 20 prosent for et normalt pensjonsforhold.
Kristin Halvorsen gjør folk fattigere. Hennes første forslag behandler Stortinget mens dette bladet er på vei til kiosker og abonnenter, hennes forslag når det gjelder tjenestepensjon skal til ny behandling i finansdepartementet, så der har hun en ny mulighet til ikke å ødelegge for sine venner.
Det verste er ikke regelendringene i seg selv, selv om de vil redusere sparingen i landet og gi bedriftene mindre tilgang til investeringskapital. Det verste er mistanken om at finansministeren leter etter påfunn som skal kamuflere at hun før valget kjørte på lettvinte symbolsaker om de rike og de fattige selv om dette ikke har noen betydning for økonomien. I posisjon må hun late som om retorikken hadde innhold, men går fem på i møtet med virekeligheten. Vi får bare håpe at Arbeiderpartiet ikke godtar for mange ugjennomtenkte påfunn i hennes første statsbudsjett, som legges frem til høsten.
I tillegg til å ville fjerne et privilegium for rikfolk, begrunner finansminister Halvorsen forslaget sitt med at yrkesaktive er sikret retten til skattefavoriserte pensjonsforhold gjennom arbeidsgiveren sin. Sagt mer folkelig: Fordi folk som er i arbeid får skattefradrag på pensjonssparing, skal de som ikke har arbeid (hjemmeværende husmødre, arbeidsledige og uføretrygdede) miste tilsvarende rett. Dette er altså SV-politikk når partiet har makt.
Men det stopper ikke der. Stortinget har som kjent vedtatt at alle bedrifter må betale pensjonssparing for sine ansatte. Noen vil ønske å ha mye i aksjer, mens andre velger rentesparing. De to valgene gir selskapene som forvalter sparepengene ulik arbeidsmengde, og følgelig ulike forvaltningsgebyr.
Saken fortsetter under annonsen
All historie viser at det lønner seg å spare i aksjer for dem som har lenge igjen til pensjonsalder, mens de som har kort tid igjen bør ha liten, eller ingen, aksjeandel i spareporteføljen.
Forskjellen i forvaltningsgebyr kan bli flere tusen per ansatt per år. Kristin Halvorsen vil at bedriftene skal betale forvaltningsgebyret. Så hva vil mange bedrifter velge da? Jo, en ordning med lave forvaltningsgebyr og ditto lavere avkastning til de ansatte. For å anskueliggjøre hvor enormt stor betydning avkastningen vil ha for folks pensjon, viser jeg til at forsikringsmeglerselskapet Aon Grieg har beregnet at en forskjell på avkastningen på ett prosentpoeng over en 20 års periode vil øke pensjonsutbetalingen med 20 prosent for et normalt pensjonsforhold.
Saken fortsetter under annonsen
Kristin Halvorsen gjør folk fattigere. Hennes første forslag behandler Stortinget mens dette bladet er på vei til kiosker og abonnenter, hennes forslag når det gjelder tjenestepensjon skal til ny behandling i finansdepartementet, så der har hun en ny mulighet til ikke å ødelegge for sine venner.
Det verste er ikke regelendringene i seg selv, selv om de vil redusere sparingen i landet og gi bedriftene mindre tilgang til investeringskapital. Det verste er mistanken om at finansministeren leter etter påfunn som skal kamuflere at hun før valget kjørte på lettvinte symbolsaker om de rike og de fattige selv om dette ikke har noen betydning for økonomien. I posisjon må hun late som om retorikken hadde innhold, men går fem på i møtet med virekeligheten. Vi får bare håpe at Arbeiderpartiet ikke godtar for mange ugjennomtenkte påfunn i hennes første statsbudsjett, som legges frem til høsten.
