Ør-kommentaren: Gave til de få
Vår nye næringsminister, Odd Eriksen (Ap), er kjent for å være en hyggelig kar. I dagens blad bringer vi et intervju med ham, som viser at også rederstanden har grunn til å like ham. De beholder en lukrativ skatteordning og subsidier. Derfor har intervjuet tittelen Redernes nye venn. Men Eriksen skaffer seg flere nære venner. Ikke uventet varsler han at regjeringen vil prioritere enkelte næringer. De utvalgte er skipsfarten, oljenæringen og reiselivet. De skal få mer penger og generelt sett gode rammevilkår, lover han.
Bondevik-regjeringen satset på at den økonomiske politikken i seg selv skulle gi en rente og kronekurs som var så gunstig at næringslivet blomstret. Den borgerlige visdommen var også at politikerne ikke har greie på næringsliv, og derfor heller ikke skal peke ut hva det skal satses på. Det kan virke som om det er en avgrunn mellom de to regjeringsalternativene på dette området. Avgrunn er det imidlertid ikke. Den forrige regjeringen prioriterte også. Det skjedde hovedsakelig gjennom statlige underbruk som Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd. Det er heller ikke slik at Stoltenberg-regjeringen er blind for hvor viktig den økonomiske politikken er. Den vil, slik vi tolker den, føre omtrent samme økonomisk politikk som forrige regjering når det gjelder de faktorer som påvirker rente og kronekurs. Statsråd Eriksen varsler imidlertid en mer beinhard prioritering enn forgjengerens praksis.
Det kan hende at SVs, Senterpartiets og Arbeiderpartiets folk i regjeringen har blinket ut de riktige næringene. Da har de klart noe ingen i historien har fått til før dem. Eksperter og myndigheter har alltid tatt feil når de spådde vinnere. De tok feil om datamaskinens betydning, om flyets betydning, om telefonens betyding, osv. Lite forsto de av internetts og genteknologiens betyding for ti år siden. Da Pasteur fant ut at det var bakterier i luften, ble han latterliggjort av ekspertene, som sa at luften ville vært så stinn at det ikke ville vært mulig å se gjennom den hvis Pasteur hadde rett.
Historien vil vise at heller ikke denne regjeringen har en guddommelig evne til å se hvilke områder man burde satset på. Alternativet er å bruke de offentlige midlene på prosjekter i næringslivet, som peker seg ut som mulige vinnere, uavhengig av om bedriften bak prosjektet er i en av de utvalgte næringene eller ikke. Dette er imidlertid ikke opplagt bedre. Det gir mindre fokus, men de feilvalgene man tar blir ikke så gjennomgripende som ved regjeringens opplegg. Regjeringen er dypt konservativ når den satser på bransjer som den konvensjonelle visdom mener har fremtiden for seg. De konvensjonelle har aldri drevet utviklingen fremover. Men skrytehistorier om bedrifter i de utvalgte sektorer vil vi sikkert kunne få. Hva vi taper på å ikke følge den alternative måten, går det ikke an å finne ut, så Eriksen og hans regjeringskolleger kan leve i uvitenhet om alle «Simonsen Elektroer» som ikke vokser til økonomiske eventyr fordi de er i feil bransje. Simonsen Elektro utviklet mobiltelefonen, men måtte overlate prosjektet til finske Nokia fordi de ikke fikk kapital i Norge.
Finlands største industrisuksess kunne vært norsk, hvis daværende ansvarlige statsråd hadde hatt en annen verktøykasse. En av de lystige tingene en Arbeiderparti-politiker kunne si da partiet var i opposisjon og Høyre hadde næringsministeren, var at verktøykassa til ministeren var tom. Jeg håper ikke Eriksen tror at det å utpeke yndlinger er det samme som å skaffe seg verktøy.
