ØR-kommentaren: For ensomt
Sommeren er over og turistnæringen slikker sine sår. Norge tapte markedsandeler også denne sommeren.
Selv om norske spisesteder er så dyre at de skremmer vekk turister, er det sikkert 500 millioner mennesker som har råd til å feriere i Norge.
Mennesker tiltrekker mennesker. Folk flest velger restauranter med gjester i lokalet fremfor tomme restauranter. Og de synes det er hyggelig å sitte på en fortausrestaurant med yrende liv.
Dessverre er det slik at du midt i den travleste feriesesongen er ganske alene i norske turistdestinasjoner. Selv om lokalbefolkningen i Lom og Geiranger sikkert synes det kryr av folk om sommeren, er antallet mennesker under den kritiske massen som skal til for å gi den trivselen som yrende liv gir. Og det formidler turistene videre når de kommer hjem. Koselig, men litt kjedelig. Den effektive jungeltelegrafen jobber derfor ikke i favør av Norge.
Dette viktige forholdet er neglisjert av reiselivsbransjen. Det ironiske er at dette problemet hadde blitt mindre hvis Norge hadde fått besøk av vesentlig flere turister.
Oslo, og muligens Bergen, er de eneste stedene i Norge som tilfredsstiller massekravet. Reiselivsguruen Jens A. Riisnæs har i et tidligere intervju i Økonomisk Rapport sagt at norske byer ikke er for turister (med unntak av Bergen, Trondheim og Ålesund, som har sjel). Bare naturen vår er unik nok til å klare konkurransen om turistene.
Han har et poeng. Norske byer er fattige på historie og severdigheter sammenlignet med store turistmagneter.
Satt på spissen har vi byer som er for uinteressante, og naturskjønne områder som er for øde for folk flest. Da gjenstår de spesielt interesserte. Heldigvis er de mange nok til at vi kan flerdoble turisttilstrømningen hvis vi gjør tingene riktig.
Vi vet at Norge er ukjent for de fleste, selv i reiselivets målgruppe. Folk vet i høyden én ting om oss, fjordene. Jobb nummer én er altså ikke å fortelle om Norge, men å få mange nok til å komme på at Norge er én mulighet når de planlegger ferien - få Norge opp på «top of Mind».
Omdømmeutvalget, som la frem sin innstilling i august, vil bygge et nasjonalt omdømme, som er det bildet resten av verden får på netthinnen når de hører ordet «Norge». De vil at alt fra politiske myndigheter til virksomheter innenfor næringsliv og kultur skal ha samme referanseramme når de forteller om Norge. De skal hamre inn de samme assosiasjoner hos folk når de hører om Norge.
Referanserammen skal være «Norge - nyskapende i samspill med naturen». Viktigere enn om dette er den beste historien å fortelle om landet vårt, er det at det vil gi et trøkk som vi hittil har manglet.
Enda bedre blir det hvis vi samtidig kan utnytte de få verdenskjente begivenhetene vi har.
Utdeling av Nobels Fredspris er en årlig begivenhet som ikke er utnyttet godt nok av reiselivet. Utfordringen er å få noen av dem som tenker Norge i slike sammenhenger til å tenke Norge også når de planlegger feriereiser.
Selv om norske spisesteder er så dyre at de skremmer vekk turister, er det sikkert 500 millioner mennesker som har råd til å feriere i Norge.
Mennesker tiltrekker mennesker. Folk flest velger restauranter med gjester i lokalet fremfor tomme restauranter. Og de synes det er hyggelig å sitte på en fortausrestaurant med yrende liv.
Saken fortsetter under annonsen
Dessverre er det slik at du midt i den travleste feriesesongen er ganske alene i norske turistdestinasjoner. Selv om lokalbefolkningen i Lom og Geiranger sikkert synes det kryr av folk om sommeren, er antallet mennesker under den kritiske massen som skal til for å gi den trivselen som yrende liv gir. Og det formidler turistene videre når de kommer hjem. Koselig, men litt kjedelig. Den effektive jungeltelegrafen jobber derfor ikke i favør av Norge.
Dette viktige forholdet er neglisjert av reiselivsbransjen. Det ironiske er at dette problemet hadde blitt mindre hvis Norge hadde fått besøk av vesentlig flere turister.
Saken fortsetter under annonsen
Oslo, og muligens Bergen, er de eneste stedene i Norge som tilfredsstiller massekravet. Reiselivsguruen Jens A. Riisnæs har i et tidligere intervju i Økonomisk Rapport sagt at norske byer ikke er for turister (med unntak av Bergen, Trondheim og Ålesund, som har sjel). Bare naturen vår er unik nok til å klare konkurransen om turistene.
Han har et poeng. Norske byer er fattige på historie og severdigheter sammenlignet med store turistmagneter.
Saken fortsetter under annonsen
Vi vet at Norge er ukjent for de fleste, selv i reiselivets målgruppe. Folk vet i høyden én ting om oss, fjordene. Jobb nummer én er altså ikke å fortelle om Norge, men å få mange nok til å komme på at Norge er én mulighet når de planlegger ferien - få Norge opp på «top of Mind».
Omdømmeutvalget, som la frem sin innstilling i august, vil bygge et nasjonalt omdømme, som er det bildet resten av verden får på netthinnen når de hører ordet «Norge». De vil at alt fra politiske myndigheter til virksomheter innenfor næringsliv og kultur skal ha samme referanseramme når de forteller om Norge. De skal hamre inn de samme assosiasjoner hos folk når de hører om Norge.
Saken fortsetter under annonsen
Referanserammen skal være «Norge - nyskapende i samspill med naturen». Viktigere enn om dette er den beste historien å fortelle om landet vårt, er det at det vil gi et trøkk som vi hittil har manglet.
Enda bedre blir det hvis vi samtidig kan utnytte de få verdenskjente begivenhetene vi har.
Saken fortsetter under annonsen
Utdeling av Nobels Fredspris er en årlig begivenhet som ikke er utnyttet godt nok av reiselivet. Utfordringen er å få noen av dem som tenker Norge i slike sammenhenger til å tenke Norge også når de planlegger feriereiser.
