ØR-kommentaren: Et land av gamblere
Livet var tøft da vinteren kom. Jakt var vanskelig, og i innlandet ble fisket redusert på grunn av isen. Det du ikke hadde fått inn av jordens grøde, var det for sent å tenke på. Slik levde forfedrene våre. Siden evne til langtidsplanlegging og overlevelsesevne var to sider av samme sak, skulle man tro at de som overlevde var mennesker som overlot lite til tilfeldighetene. Og at vi har fått slike egenskaper i arv. Men slik er det ikke.
Norge er et land av gamblere. Vi taper pengene våre på lykkespill i et omfang som få andre nasjoner kan måle seg med. Men enda rarere, myndighetene lager systematisk ordninger som gjør oss til gamblere.
Boligkjøp er et av lottospillene. Den materielle velstanden til mange familier er mer avhengig av når man gikk inn i boligmarkedet enn hvilken lønn man har. Slik er det ikke i våre naboland.
Strømprisene har stundom nådd ekstreme høyder fordi myndighetene holder kapasiteten for el-produksjon og -overføring (også fra utlandet) lavere enn behovet, og heller ikke har definert minstekrav til beholdning i vannmagasinene.
Skattesystemet er et annet lottospill. Det har haglet med skatteregler hvor det er tilfeldig hvem som får høy og lav skatt, som den gang en bestyrtet bedriftseier i Halden fikk løftet skatten sin fra 28 til cirka 50 prosent fordi sønnen hans (som også hadde noen aksjer i selskapet) ble kjæreste med kantinedamen. Siden hun jobbet i firmaet og flyttet hjem til sønnen, ble familien egnet som aktive eiere, og skattet deretter.
En tidligere regjering har foreslått nye skatteregler med virkning fra det tidspunktet forslaget ble lagt frem, slik at det ikke skulle være mulig å tilpasse seg før reglene begynte å gjelde. Det ga mange frustrerte aksjonærer og bedriftseiere som så for seg at de skulle ble tilfeldig straffet fordi de hadde innrettet seg etter de reglene som gjaldt.
Slike negative erfaringer fikk mange aksjonærer til å ta ut penger i bøtter og spann rett før statsbudsjettet ble fremlagt 6. oktober, basert på rykter om at regjeringen ville foreslå skjerpet aksjebeskatning uten forvarsel. Ryktene var feil, men forhåndstilpasningen viser hvordan nordmenn forventer uforutsigbarhet fra myndighetene.
På aksjemarkedet har nordmenn flest vært mer tilbakeholdne enn folk i andre land. Til gjengjeld har aksjesparingen deres vært styrt av tilfeldige konjunktursvingninger (med dårlig avkastning som resultat). I sommer begynte nye regler for pensjonssparing å gjelde. Ett av de nye elementene er at folks pensjon vil bli mer avhengig av bunnene og toppene på børsene, fordi en relativt stor andel av oppsparte pensjonskroner vil bli plassert i aksjemarkedet.
Så vil skjebnen at ingen andre industrialiserte land enn Norge har statsinntekter som til de grader varierer med oljeprisen. Men der viser vi ikke vår sanne gamblernatur. Selv om Staten bruker for mye av oljepengene, har den ikke gjort seg så avhengig av oljeprisen at finansministeren hver dag våkner spent og lurer på hvor mye hun kan bruke til alle sine gode formål. Vi sparer faktisk litt til senere tider. Så kanskje vi har igjen litt arvestoff fra våre forfedre likevel.
Norge er et land av gamblere. Vi taper pengene våre på lykkespill i et omfang som få andre nasjoner kan måle seg med. Men enda rarere, myndighetene lager systematisk ordninger som gjør oss til gamblere.
Boligkjøp er et av lottospillene. Den materielle velstanden til mange familier er mer avhengig av når man gikk inn i boligmarkedet enn hvilken lønn man har. Slik er det ikke i våre naboland.
Saken fortsetter under annonsen
Strømprisene har stundom nådd ekstreme høyder fordi myndighetene holder kapasiteten for el-produksjon og -overføring (også fra utlandet) lavere enn behovet, og heller ikke har definert minstekrav til beholdning i vannmagasinene.
Skattesystemet er et annet lottospill. Det har haglet med skatteregler hvor det er tilfeldig hvem som får høy og lav skatt, som den gang en bestyrtet bedriftseier i Halden fikk løftet skatten sin fra 28 til cirka 50 prosent fordi sønnen hans (som også hadde noen aksjer i selskapet) ble kjæreste med kantinedamen. Siden hun jobbet i firmaet og flyttet hjem til sønnen, ble familien egnet som aktive eiere, og skattet deretter.
Saken fortsetter under annonsen
En tidligere regjering har foreslått nye skatteregler med virkning fra det tidspunktet forslaget ble lagt frem, slik at det ikke skulle være mulig å tilpasse seg før reglene begynte å gjelde. Det ga mange frustrerte aksjonærer og bedriftseiere som så for seg at de skulle ble tilfeldig straffet fordi de hadde innrettet seg etter de reglene som gjaldt.
Slike negative erfaringer fikk mange aksjonærer til å ta ut penger i bøtter og spann rett før statsbudsjettet ble fremlagt 6. oktober, basert på rykter om at regjeringen ville foreslå skjerpet aksjebeskatning uten forvarsel. Ryktene var feil, men forhåndstilpasningen viser hvordan nordmenn forventer uforutsigbarhet fra myndighetene.
Saken fortsetter under annonsen
Så vil skjebnen at ingen andre industrialiserte land enn Norge har statsinntekter som til de grader varierer med oljeprisen. Men der viser vi ikke vår sanne gamblernatur. Selv om Staten bruker for mye av oljepengene, har den ikke gjort seg så avhengig av oljeprisen at finansministeren hver dag våkner spent og lurer på hvor mye hun kan bruke til alle sine gode formål. Vi sparer faktisk litt til senere tider. Så kanskje vi har igjen litt arvestoff fra våre forfedre likevel.
