ØR-kommentaren: Den tyrkiske EU-drømmen

Hvert tredje plagg du kjøper hos Dressmann, Bik Bok, Cubus eller en av de andre kleskjedene Varner-gruppen eier er produsert i Tyrkia. De er laget i fabrikker som eierne til nå har holdt skjult for omverdenen.

Tekstilindustrien er Tyrkias største eksportvare og teller mange millioner ansatte. Landet forsyner hele Europa med klær, de mest kjente klesmerkene i verden produseres her. Fabrikkene slåss om ordrene, Kinas enda lavere priser henger over dem som en mare, en arbeidsledighet på minst 12 prosent gjør kampen om jobbene like tøff.

Tyrkia har søkt om EU-medlemskap, et av kravene for å komme inn er arbeidsforhold som holder vestlig standard. Det innebærer blant annet at det skal være tillatt å drive fagforeningsvirksomhet, tillatt å be om avtaler som regulerer arbeidstid, lønn og andre forhold som har med arbeidet å gjøre. Videre innebærer det at vestlige krav til helse, miljø og sikkerhet innfris.

Det er Tyrkia som presser på for å komme inn i EU-varmen. Et medlemskap vil bety at landet med sine over 70 millioner innbyggere får adgang til EUs arbeidsmarked. I dag har Tyrkia en levestandard og et lønnsnivå som ligger langt under de nye EU-landenes. Det synes klart at veien frem ikke blir lang, men lengre enn lang.

En ting er at sentrale menneskerettighetkrav ikke er innfridd, en annen ting er at forholdene i arbeidslivet ikke holder mål etter vår standard. Gjennom reportasjen i Økonomisk Rapport om Varners møte med tyrkisk tekstilindustri kom det frem at ingen av de 2000 arbeiderne på en tekstilfabrikk var fagorganisert. Selskapet trodde heller ikke noen av de andre 10.000 som syr for dem var det.

Tyrkisk lov sier at fagorganisering er en rettighet alle har, mangelen på lover er altså ikke forklaringen. Lederen for landets største tekstilarbeiderorganisasjon sier forlaringen heller ligger i at de fleste gjør hva som helst for å holde på jobben. Det utnyttes av arbeidsgiveren, som heller vil ha en uorganisert enn en organisert ansatt. Historiene er mange om ansatte som jobber timevis gratis, eller for en luselønn.

Vel så viktig er forholdene som avdekkes gjennom Initiativ for Etisk Handel. Organisasjonen har vært til stede ved tyrkiske fabrikker som produserer for Varner og registrert at fabrikkene er brannfarlige. I en bransje med tonnevis av stoffer og klær er brannsikkerhet vesentlig.

Det er imidlertid ikke alle tyrkere som ivrer for å komme inn i EU. En direktør ved en av fabrikkene som produserer klær for Varner sier det slik:

- For oss er ikke EU-medlemskap noen fordel, lønningene vil bare gå opp. Hun viste til det som har skjedd med lønningene i de nye EU-landene.

Med et slikt utgangspunkt skulle vi tro det tar enda lenger tid før dette muslimske landets drøm om Europa blir til virkelighet. For hun er neppe den eneste med en slik holdning.

For de ansatte betyr det trolig tvert imot at de burde presse mer på.