ØR-kommentaren: Dårlig stemmefiske
Regjeringen skviser ut fiskerne fordi den gir lønnssubsidier til offshore-rederier som utkonkurrerer fiskeflåten når det gjelder lønn. Offshore-rederiene tjener penger som fiskeyngel.
Regjeringen foreslår i sitt forslag til statsbudsjett å gi milliardstøtte til rederiene. Finansminister Kristin Halvorsen vil i gjennomsnitt gi inntil 150.000 kroner per sjøansatt. Fiskebåtrederne raser og forlanger det samme, slik at de klarer å konkurrere om arbeidskraften. Ansatte i hoteller og restauranter raser fordi de taper kampen om arrangementer og konferanser til danskebåter og Kiel-fergen med subsidierte kelnere og stuepiker.
Det startet mer beskjedent, med subsidier til utenriksfarten, men når noen subsidieres, får de en fordel overfor andre. Så da må også de andre få. Slik ruller subsidiekarusellen som et kulelyn som vokser seg større og større, og blir en evig trussel for de som er i nærheten. Danskebåter og kielferger fikk snart samme støtte som utenriksfarten. Og nå sist, offshore-rederiene og Hurtigruten. Og siden det er forbudt å diskriminere etter nasjonalitet, blir også utenlandske sjøansatte lønnssubsidiert.
Arbeiderpartiet og SV kjempet mot da stortingsflertallet trumfet gjennom subsidiene i 1996. Derfor trodde de fleste at de ville fjerne ordningen etter at de fikk regjeringsmakt og flertall i Stortinget. Men neida, de har opprettholdt ordningen, selv om det smerter.
Det er vanskelig å forstå hvorfor partier som synes at de rike får for mye tar belastningen med å pøse ut milliarder til rederiene hvert år. Symbolet i denne politikken er at de som har mye, får mer, slik SVs nestleder og finanspolitiske talsmann, Heikki Holmås, sier i vår reportasje (s. 22). Kjernevelgerne til i hvert fall Arbeiderpartiet og SV vil reagere negativt på rederistøtten, i den grad de reagerer.
De berørte bryr seg mest. Fiskere og ansatte i hoteller og restauranter er negative, ansatte i bedrifter som leverer til de subsidierte er muligens for. I sum taper regjeringspartiene flere stemmer enn de vinner fordi symbolpolitikken om å ikke gi til de rike er en stemmesanker for dem.
Dette er en vanskelig sak for regjeringen. Senterpartiet ser distriktspolitikk i den, siden mange av de som subsidieres holder til langs kysten, der de i tillegg til egen virksomhet kjøper produkter og tjenester. Senterpartiet ser nok også fordelen i at flere enn bøndene subsidieres, slik at presset mot subsidier ikke bare rettes mot landbruket.
Og bakom lurer LO, som antakelig var for, men som nå er splittet. Sjømannsforbundet kjører ikke løpet uhindret lenger, Handel og Kontor har våknet, og er mot subsidiene. Før kunne regjeringen tekkes LO ved å opprettholde pengeflommen, men dette er blitt en usikker indremedisin.
Økonomisk er subsidier sjelden bra. Den opprinnelige ideen om å sikre at kongeriket fremdeles hadde sjøfolk, var edel nok. Men det var i en annen verden i en annen tid. Hvis vi skal beskytte alle yrker som kan flagges ut, må regjeringen subsidiere luftfart - og all annen transport for å hindre konkurransevridning. Hundretusener av jobber som kan gjøres hvor som helst i verden på grunn av internett eller moderne telekommunikasjon må også subsidieres.
Til slutt er alle subsidiert.
Eller som en bekjent sa en gang: Klart jeg prioriterer, jeg prioriterer alle.
Regjeringen foreslår i sitt forslag til statsbudsjett å gi milliardstøtte til rederiene. Finansminister Kristin Halvorsen vil i gjennomsnitt gi inntil 150.000 kroner per sjøansatt. Fiskebåtrederne raser og forlanger det samme, slik at de klarer å konkurrere om arbeidskraften. Ansatte i hoteller og restauranter raser fordi de taper kampen om arrangementer og konferanser til danskebåter og Kiel-fergen med subsidierte kelnere og stuepiker.
Det startet mer beskjedent, med subsidier til utenriksfarten, men når noen subsidieres, får de en fordel overfor andre. Så da må også de andre få. Slik ruller subsidiekarusellen som et kulelyn som vokser seg større og større, og blir en evig trussel for de som er i nærheten. Danskebåter og kielferger fikk snart samme støtte som utenriksfarten. Og nå sist, offshore-rederiene og Hurtigruten. Og siden det er forbudt å diskriminere etter nasjonalitet, blir også utenlandske sjøansatte lønnssubsidiert.
Saken fortsetter under annonsen
Arbeiderpartiet og SV kjempet mot da stortingsflertallet trumfet gjennom subsidiene i 1996. Derfor trodde de fleste at de ville fjerne ordningen etter at de fikk regjeringsmakt og flertall i Stortinget. Men neida, de har opprettholdt ordningen, selv om det smerter.
Det er vanskelig å forstå hvorfor partier som synes at de rike får for mye tar belastningen med å pøse ut milliarder til rederiene hvert år. Symbolet i denne politikken er at de som har mye, får mer, slik SVs nestleder og finanspolitiske talsmann, Heikki Holmås, sier i vår reportasje (s. 22). Kjernevelgerne til i hvert fall Arbeiderpartiet og SV vil reagere negativt på rederistøtten, i den grad de reagerer.
Saken fortsetter under annonsen
De berørte bryr seg mest. Fiskere og ansatte i hoteller og restauranter er negative, ansatte i bedrifter som leverer til de subsidierte er muligens for. I sum taper regjeringspartiene flere stemmer enn de vinner fordi symbolpolitikken om å ikke gi til de rike er en stemmesanker for dem.
Dette er en vanskelig sak for regjeringen. Senterpartiet ser distriktspolitikk i den, siden mange av de som subsidieres holder til langs kysten, der de i tillegg til egen virksomhet kjøper produkter og tjenester. Senterpartiet ser nok også fordelen i at flere enn bøndene subsidieres, slik at presset mot subsidier ikke bare rettes mot landbruket.
Saken fortsetter under annonsen
Økonomisk er subsidier sjelden bra. Den opprinnelige ideen om å sikre at kongeriket fremdeles hadde sjøfolk, var edel nok. Men det var i en annen verden i en annen tid. Hvis vi skal beskytte alle yrker som kan flagges ut, må regjeringen subsidiere luftfart - og all annen transport for å hindre konkurransevridning. Hundretusener av jobber som kan gjøres hvor som helst i verden på grunn av internett eller moderne telekommunikasjon må også subsidieres.
Til slutt er alle subsidiert.
Saken fortsetter under annonsen
Eller som en bekjent sa en gang: Klart jeg prioriterer, jeg prioriterer alle.
