Oljeprisen i bunn
Først ved å stige hurtig til nærmere 150 dollar fatet, for så å falle like kraftig tilbake, til rundt 100 dollar i løpet av den siste ukene.
Svingningene i oljeprisen har forårsaket store svingninger i aksjekursene på børsene rundt om i verden, og spesielt på Oslo Børs hvor omtrent halvparten av selskapene er knyttet til oljevirksomheten.
Spekulantene, som har fått skylden for å drive oljeprisen opp, selger seg nå ut av oljekontrakter i frykt for at bunnen skal falle ut av markedet, og oljeprisen stuper ytterligere.
Frykten for flaskehalser på tilbudssiden er i løpet av få uker byttet ut med frykt for sviktende etterspørsel.
Sprikende prognoser
Prognosene for oljeprisen på kort sikt spriker i alle retninger.
En av verdens største oljespekulanter, meglerhuset Goldman Sachs, holder fast på sin prognose om en oljepris på gjennomsnittlig 140 dollar i 2009, mens en av verdens største oljeprodusenter, StatoilHydro, mener oljeprisen vil holde seg under 110 dollar hele neste år.
Men under 100 dollar blir det neppe.
De siste dagers fall under 100 etter uroen i finansmarkedet er bare "nervøse rykninger". Noen vil sikkert vil se mer av i tiden som kommer, både i den ene og den andre retning.
Dyre dråper
For det første øker kostnadene ved å finne og fremstille olje.
Ifølge analytiker Ole-Rikard Hammer hos meglerhuset Pareto ligger kostnadene ved å produsere ett fat olje nå mellom 60 og 80 dollar.
Oljeselskapene vil rett og slett ikke tillate at oljeprisen faller ned på dette nivået. Da vil det jo ikke være noen fortjeneste.
Men det er også andre forhold som spiller inn. For eksempel dollarkursen.
Dollar-effekten
Olje omsettes i amerikanske dollar, og dollarkursen har styrket seg betraktelig den siste tiden.
Det virker logisk at prisen på olje justeres ned når dollaren blir mer verdt, men ekspertene er uenige om hvor mye dollaren betyr for oljeprisen.
De siste ukene har vi sett at oljeprisen både faller og stige selv om dollaren styrker seg. Det er nødvendigvis ingen direkte sammenheng her.
Der hvor det derimot er en direkte sammenheng, er i forhold til tilbud og etterspørsel. Det er signalene om lavere økonomisk vekst i hele verden som får både langsiktige investorer og spekulanter til å tro at forbruket av olje vil falle - og dermed også prisen.
Mindre etterspørsel?
Tallene taler sitt tydelige språk når det gjelder den økonomiske veksten i verden.
Den er allerede negativ i store økonomier som den japanske, europeiske og britiske. Veksten faller også faretruende i verdens største økonomi, USA.
Men selv om den økonomiske veksten dempes, er det ikke sikkert det totale oljeforbruket i verden vil falle. Det blir nok redusert, men det internasjonale energibyrået, IEA, forventer at det globale etterspørselen etter olje vil øke med gjennomsnittlig 1,6 prosent hvert år frem mot 2013. Organisasjonen legger da til grunn svakere økonomisk vekst frem til 2010, også i Asia, økt bruk av biodrivstoff og økt produkjonskapasitet både i og utenfor OPEC.
Asia trekker opp
IEA regner med svakere vekst i Kina og India i de neste to årene, men disse landene har hatt en årlig BNP-vekst på rundt 10 prosent de seneste årene og selv om veksten her blir mindre fremover vil den likevel være sterk nok til å drive etterspørselen etter olje oppover.
Deres totale forbruk vil tilsvare de modne økonomienes forbruk innen 2015. Asia, Midt-Østen og Latin-Amerika vil stå for nærmere 90 prosent at veksten i etterspørselen den neste fem årene, mener IEA.
Dessuten regner IEA med at raffinerikapasiteten, primært i Asia og Midt-Østen, vil øke med 8,8 millioner fat per dag innen 2013. Manglende raffinerikapasitet er også trukket frem som en årsak til sommerens prissjokk på olje og bensin.
Advarer mot ubalanse
Det internasjonale energibyrået antar at oljeproduksjonen må øke med 3,5 millioner fat hvert år fremover for å holde tritt med etterspørselen. Basert på planlagte oppstarter av nye oljefelt mellom 2008 og 2010 ser IEA muligheter for en produksjonsøkning på 4 millioner fat hvert år. Men akkurat her ligger det største usikkerhetsmomentet, mener organisasjonen.
- Våre undersøkelser understreker igjen behovet for fortsatte, og økende, investeringer både oppstrøms og nedstrøms for å sikre markedet adekvat tilførsel, sier IEA-sjef Nobuo Tanaka.
Neppe priskollaps
Men det er ingen ting som tyder på ubalanse i oljemarkedet i øyeblikket.
Det er ingen voldsom økning i oljelagrene, og de lange oljekontraktene (olje for levering i fremtiden) viser en tydelig contago-formasjonen. Det vil si; prisene øker jo lenger frem i tid oljen skal leveres. Det betyr at investorene regner med at tilbudssiden vil bli strammere fremover. Og det synet er ganske velfundert.
Det er foreløpig lite som tyder på at OPEC planlegger betydelige investeringer i nye oljefelt og nye raffinerier for å møte den økende etterspørselen.
Og sist, men ikke minst; både OPEC, politikere og aktørene i markedet synes å være enige om at 100 dollar fatet er en passende pris på oljen i disse tider. Den psykologien skal man heller ikke kimse av.
