Økte inflasjonsforventninger - økte renter?
Stigende matvarepriser kan være årsaken til at folk tror at inflasjonen vil tilta. På denne måten kan dyrere mat føre til økte renter!
Flere sentralbanker påpeker nå at inflasjonsforventningene er på vei opp. Både Federal Reserve og Den europeiske sentralbanken uttrykker bekymring og Riksbanken vier temaet stor plass i sin siste pengepolitiske rapport. Riksbanken viser at inflasjonsforventningene har steget med 0,6 prosentpoeng det siste kvartalet og konstaterer at det er "viktig att förhindra att inflationsförväntningarna stabiliseras på en hög nivå". Hvorfor er sentralbankene så opptatt av inflasjonsforventningene?
Norges Bank skriver om de ulike forventningskanalene på sine hjemmesider, blant annet at: "Forventninger om prisveksten fremover påvirker ... lønnskravene og virker inn når bedriftene justerer prisene. Også den inflasjonen vi har bak oss, kan prege hva vi tror om fremtidig inflasjon. Det gir en vekselvirkning mellom inflasjonsforventningene og inflasjonen".
La oss se på et konkret eksempel: En arbeidstager som forhandler om lønn, er opptatt av økningen i kjøpekraften et eventuelt lønnstillegg vil gi. Altså ikke det nominelle tillegget, men reallønnstillegget: Det nominelle tillegget justert for prisstigningen. Det er imidlertid nominell lønn for kommende periode som blir avtalt. Derfor må arbeidstageren gjøre seg opp en mening om fremtidig inflasjon, for å regne seg frem til forventet reallønn for avtaleperioden.
La oss anta at arbeidstager er fornøyd med 2 prosent reallønnsvekst. Han må da kreve et nominelt tillegg på omtrent 3 prosent, hvis han forventer en inflasjon på 1 prosent. Hvis inflasjonsforventningene er høyere - for eksempel 3 prosent - må arbeidstager kreve et nominelt tillegg på omtrent 5 prosent. Kostnadene til arbeidsgiver vil øke mer i nominelle termer, jo større lønnstillegget blir, og noe av de økte kostnadene vil bli veltet over på prisene bedriften tar for sine produkter. Derfor vil prisene på produktene tendere mot å øke mer - inflasjonen tilta - jo større lønnstilleggene blir. Siden forventninger om høy inflasjon fører til høye lønnstillegg, fører de også til høy faktisk inflasjon! Inflasjonsforventningene er altså til en viss grad selvoppfyllende og dermed meget viktige for en sentralbank med inflasjonsmål.
Hva vet vi om hvordan inflasjonsforventningene dannes? Hva avgjør om vår arbeidstager legger til grunn 1 eller 3 prosent inflasjon i sine lønnsforhandlinger? Hvis sentralbanken styrer etter et inflasjonsmål, slik som Norges Bank og de fleste vestlige sentralbanker gjør, og har en stor grad av troverdighet, skulle man tro at vår arbeidstager legger til grunn at inflasjonen blir som sentralbanken lover å levere. Ser vi på Norges Banks Forventningsundersøkelse, forventer både økonomene og partene i arbeidslivet, i likhet med Norges Bank, en inflasjon nær 2,5 prosent om to år (husholdningene har stort sett forventet en langt høyere inflasjon).
Det er imidlertid grunn til å tro at faktisk inflasjon også kan påvirke inflasjonsforventningene. Økonomer kaller dette adaptive forventninger - forventninger om fremtiden baserer seg på observasjoner fra nær fortid. Det er slik vi kan få en, som Norges Bank skriver, "... vekselvirkning mellom inflasjonsforventningene og inflasjonen". I USA ser vi faktisk at det er en høy samvariasjon mellom de månedlige inflasjonstallene og de langsiktige inflasjonsforventningene. Noen måneder på rad med oppgang i inflasjonen kan derfor føre til at inflasjonsforventningene stiger, og dermed gjøre det vanskeligere for sentralbankene å holde inflasjonen under kontroll.
Hvorfor er inflasjonsforventningene på vei opp nå? Vi har ikke sett en bred oppgang i prisveksten. Derimot har prisene på matvarer steget betydelig internasjonalt. Matvareprisene har steget mye i USA siden midten av 2006, og er nå på vei opp også i ØMU og Sverige. Siden inflasjonsforventningene til en viss grad er adaptive, kan dette være årsaken til at inflasjonsforventningene har tiltatt internasjonalt? Den europeiske sentralbanken (ESB) viser i sin månedlige bulletin for november at spesielt matvarepriser synes å påvirke husholdningenes inflasjonsforventninger. Selv om matvarer utgjør mindre enn 20% av husholdningenes samlede konsum, er matvarer noe man handler ofte. Ett argument går ut på at husholdningene tillegger prisendringer på varer de kjøper ofte størst vekt når inflasjonsoppfatninger dannes. De stigende energiprisene kan derfor også være av betydning: Bensin og, i noe mindre grad, strøm er noe man kjøper ofte.
ESB avslutter sin diskusjon av inflasjonsforventninger og matvarepriser med: "It is essential that any spillover of the current rise in inflation rates to inflation expectations be avoided in the longer run". Det er derfor ikke tvil om at sentralbankene tar den siste tids utvikling seriøst. Imidlertid er det ekstra ubeleilig at inflasjonsforventningene er på vei opp nå, siden konjunkturtoppen nok er nådd i ØMU, USA og Sverige. Stigende inflasjonsforventninger taler for at rentene skal opp, mens lavere økonomisk vekst tilsier rentekutt. Det er derfor ikke lett for sentralbankene å finne frem til en balansert pengepolitikk og det er heller ikke lett for prognosemakere, som oss i DnB NOR Markets, å vurdere hva de ulike sentralbankene vil beslutte. Dette er én grunn til at vi bedømmer usikkerheten fremover til å være ekstra stor.
Vil den internasjonale trenden med stigende inflasjonsforventninger nå Norge? Foreløpig ser det ut til at Norges Bank kan ta det med ro hva inflasjonsforventningene angår. Men husholdningenes inflasjonsforventninger (på 2-3 års sikt), som riktignok er volatile, er på sitt høyeste siden målingene startet og matvareprisene har også vært på vei opp i Norge det siste året. Historisk finner vi ingen sterk sammenheng mellom matvarepriser og de få målingene vi har på inflasjonsforventninger i Norge, men kanskje slår det inn også her denne gangen? En indikasjon på dette vil vi få når den nye Forventningsundersøkelsen til Norges Bank blir lagt frem i begynnelsen av desember. Vil husholdningenes inflasjonsforventninger fortsatt ligge på et høyt nivå? Da kan stigende inflasjonsforventninger bli inkludert på listen over faktorer som taler for høyere renter også i Norge.
Ole Christian Bech-Moen er foreløpig siste mann ut i rekken av faste kommentatorer her på økonomiskrapport.no.
Bech-Moen er seniorøkonom i DnB NOR Markets med Sverige og renteanalyse som spesialitet.
Han er født 13.02.1977, er utdannet samfunnsøkonom med mastergrader fra London School of Economics og Universitetet i Oslo.
Har vært ansatt som stipendiat ved Økonomisk Institutt, UiO, og er i ferd med å avslutte sin PhD-grad.
