Norsk trøbbel

Publisert: 28. september 2004 kl 11.54
Oppdatert: 23. mai 2016 kl 22.12

Prosessindustrien er i ferd med å havne i alvorlige problemer. De langvarige og billige kontraktene som industrien har levd høyt på begynner så smått å utløpe. Det betyr at billigere energi for en rekke nøkkelbedrifter må erstattes med dyrere kraft. Hvis norske myndigheter er lojale med EUs bestemmelser om at næringslivet ikke skal subsidieres, betyr det at strømregningen til kraftkrevende industri blir doblet. Det fastslås i en bredt anlagt reportasje i denne utgaven av Økonomisk Rapport. I reportasjen truer bransjeforeningen, PIL, med massiv utflagging. På bedriftsnivå sier Helge Stanghelle i Fesil Rana Metall at «Norge vil jo ikke ha oss, vi kan like gjerne flytte utenlands». Han uttrykker med dette utsagnet en frustrasjon som er representativ for hele bransjen.

Bransjen sysselsetter 50 000 arbeidstakere og vil i år omsette for 165 milliarder kroner, det meste i utlandet. Bransjen genererer med andre ord valuta til Norge. Arbeidsplassene er spredt over hele landet, slik at distriktspolitiske hensyn også spiller inn. Mange av nøkkelbedriftene ligger på ensidige industristeder med mangel på alternativ sysselsetting. Det veier tungt for mange politikere, som skal sikre seg gjenvalg fra sin valgkrets.

Noen vil hevde at vi gjør oss selv en bjørnetjeneste ved å subsidiere en hel næring som ikke klarer seg selv. Andre mener at ringvirkningene ved å ha en slik industri i Norge er så store at vi vil tape på å ikke sørge for at de blir i landet. Det er opplagt at kraftkrevende industri i Norge vil bli bygget kraftig ned uten subsidiering. Land i andre verdensdeler med helt andre miljøstandarder kan tilby kraft til under halv pris av det norske prisnivået for elektrisk kraft. Industrien vil flyttes til de land som tilbyr lavest kraftpriser fordi kraftprisen betyr så mye. Den utgjør omtrent en tredel av kostnadene til norsk kraftkrevende industri.

Kraftkrevende industri har det siste tiåret tapt oppslutning og forståelse i Stortinget. Den kraftkrevende industriens talsmenn er på defensiven overfor politikere med helt andre verdier enn smelteovner og forurensning. De er mer opptatt av helsestell og fordelingspolitikk. Og så ble de formet som politikere da miljøbølgen var på sitt sterkeste. De spør seg hvorfor i all verden vi skal subsidiere en industri som forurenser. Et høyst relevant spørsmål, selv om det naturligvis er et paradoks at denne bransjen vil forurense enda mer hvis den flytter til Asia og Sør-Amerika. Vi minner også om at det tapet av cash-flow vi isolert sett vil lide ved at denne industrien flytter vil bli erstattet av annen verdiskapning. Nyskapningen har tradisjonelt vært ekstremt lav på ensidige industristeder, hvis vi måler den i nyetablering, men kreativiteten har tatt seg opp der man har gått inn med skaperhjelp da nøkkelbedriften forsvant.

Vårt ønske hadde vært at slik industri kunne drives i Norge med innsatsfaktorer til markedspris, men det er urealistisk i dag. Av denne grunn har PIL foreslått overgangsordninger til vi får sikret landet mer energi. Den eneste fornuftige grunn til at motstandere av subsidiering skal gå med på et slik forslag, må være at det er dumt å strupe en viktig industri i dag hvis den klarer å stå på egne, norske ben om få år. Da blir spørsmålet om man tror på en slik fremtidsutsikt. Det betyr blant annet at man må tro at energitilførselen til Norge blir så høy at prisene faller. Dessverre ser det stygt ut, og politikerne har skylden. Mest skyld har Senterparitet og Kristelig Folkeparti, som har sittet med energiministrene de siste årene. Vi er enige med Aftenposten i at det er pinelig at et energiproduserende land som Norge vil få et økende underskudd på elektrisk kraft de kommende årene. Hvorfor skal vi tro styringsverket klarer å skaffe oss nok strøm om fem år, når de ikke klarte det da handlingsrommet var større? Vi tror resultatet av krisen blir en halvgod løsning på energiforsyningen og en delvis årelating av industrien. Det er tross alt bedre enn fullt havari, men løsningen er ikke å la foretak som Naturkraft få sette i gang med gasskraftverk basert på gammeldags og unødvendig forurensning.

Saken fortsetter under annonsen