Nordmenns boble
KOMMENTAR: I et intervju med Dagens Næringsliv forrige helg sier professor Victor D. Norman ved Norges Handelshøyskole at "sparelandet" Norge, sammen med andre rike land, er medansvarlig for krisen i økonomien.
Årsaken er at Norge og flere andre rike land blir sittende å spare på pengene sine, mens resten av verden får oppgaven med å holde aktiviteten i gang, mener Norman.
- Vi har overlatt til alle andre land oppgaven om at verdensøkonomien skal absorbere vår og andres sparing. Det må vi begynne å gjøre noe med, og vi må snakke om hvordan vi skal gjøre det, sier professoren som også er en profilert Høyrepolitiker.
Han vil ha en fullstendig gjennomgåelse av Norges forvaltning av oljeformuen.
Bobleøkonomien
- Verdensøkonomien kommer til å komme i gang igjen. Amerikanerne og engelskmennene kommer til å bruke mer. Men så lenge Norge og andre rike land bidrar til et stort spareoverskudd i verden, så kommer disse problemene til å dukke opp igjen. Om igjen og om igjen. Det eneste som kommer til å holde liv i verdensøkonomien er noen bobler i ny og ne, sier Normann og peker på en av de største svakhetene ved vårt økonomiske system.
Økonomiske bobler har en lang og innholdsrik historie. I noen tilfeller er de en del av en naturlig økonomisk syklus, noen ganger et resultat av overdrivelser.
Noen mener de er knyttet til inflasjon og hevder at de samme faktorer som påvirker prisstigningen er de som skaper bobler.
Også kaosteorien tas i bruk for å forklare fenomenet. Disse teoriene hevder at de økonomiske boblene oppstår ved kritiske tilstander i markedet, skapt av kommunikasjon mellom markedsaktørene.
Så er det dem som mener boblene skyldes spekulanter som jakter på den beste prisen i stedet for å basere sine kjøp på de grunnleggende egenverdier.
Paradokset
Ingen vet nøyaktig hvordan eller hvorfor bobler oppstår.
Det paradoksale er at selv om økonomiske bobler ofte medfører store problemer i form av tap, konkurser, arbeidsledighet, osv., danner de også grunnlag for et nytt og bedre samfunn.
Så å si alle bobler i økonomien de siste 150 årene har startet med en ny teknologi og etterlatt seg viktig infrastruktur som har skapt nye vekstmuligheter.
For eksempel telegrafboblen i USA på midten av 1800-tallet. eller Storbritannias jernbaneboble, utløst av ny lokomotivteknologi. De som hadde investert i jernbaneselskaper måtte vente til slutten av århundret før de fikk pengene sine tilbake. Men jernbanenettet som ble bygget for 180 år knyttet landet sammen, senket transportkostnadene og bedret effektiviteten og lønnsomheten i næringslivet.
Og selv om internettboblen ved tusenårsskiftet påførte investorer milliardtap og knuste tusenvis av bedrifter, har utbyggingen av den teknologiske infrastrukturen forandret våre liv fullstendig.
Sparemanien
Hvorvidt norsk sparemani er en medvirkende årsak til finanskrisen kan diskuteres.
Uttalelsen bør vel ses på som en provoserende spissformulering for å få oppmerksomhet om det som er Normans hovedpoeng; hvordan vi forvalter oljeformuen.
Professoren mener regjeringen må droppe den såkalte handlingsregelen som begrenser hvor mye av oljeinntektene som kan brukes i de offentlige budsjettene.
Han vil at Oljefondet skal gjøre større og dristigere investeringer i utlandet, og sier Norge bør ta initiativ for å få andre "sparenasjoner" til å investere mer slik at det ikke bare er underskuddslandene som fører en ekspansiv politikk.
- Siden 1997, er det tre bobler på rad som har holdt etterspørselen oppe i verdensøkonomien. Det kan ikke fortsette på den måten. Problemet er ikke land som USA, problemet er land som sparer, sier han.
Dagens finanskrise forverres av at risikovillige investorer forsvinner fra markedet.
I den situasjonen kan det norske Oljefondet redde mange bedrifter og arbeidsplasser over hele verden. Og samtidig opprette nye inntektskilder som erstatning for fallende oljeinntekter.
Det globale ansvar
Når det gjelder å forhindre at bobler oppstår er det vanlige forslaget en internasjonal sentralbank som kan låne ut penger når ingen andre vil. Flere økonomer har utpekt det internasjonale pengefondet, IMF, som en mulig kandidat.
Men IMF har verken resurser eller myndighet til å påta seg oppgaven.
Siden 90-tallet hat USA vært verdens "lender of last resort", vanligvis i samarbeid med andre land eller organisasjoner.
Men det er en grense for hvor lenge et land kan spille denne viktige rollen uten at det tømmes sine egne resurser, og USAs underskudd på statsbudsjettet som nærmer seg 1200 milliarder dollar.
Dagens økonomi er global, og skal fremtidige finanskriser forhindres krever det globalt samarbeid.
Eksperter peker på sammenhengen mellom internasjonal handel og finansiell sikkerhet. Poenget er at jo flere ben man har å stå på, jo stødigere står man når det stormer som verst.
Det betyr at investeringer i produksjonsanlegg og infrastruktur i mindre utviklede land kan styrke vår egen økonomiske trygghet.
Nordmenns oljeboble
De siste årene har vært et økonomisk eventyr for Norge.
Oljeinntektene har fosset inn og gjort oss til en av verdens økonomisk sterkeste nasjoner.
Sysselsettingen har vært på topp, og det har ikke vært nødvendig for regjeringen å bruke mer oljepenger en de fire prosentene som den såkalte handlingsregelen gir adgang til.
Og Oljefondet har vokst til over to tusen milliarder kroner, (per 30.september 2008).
Men den økonomiske virkeligheten har endret seg dramatisk siden handlingsreglene ble vedtatt i 2001. Spesielt det siste halvannet året.
Statsminister Jens Stoltenberg sier vi står overfor den verste krisen siden 30-tallet.
Oljefondet har allerede tapt milliardbeløp. Nøyaktig hvor mye er ikke mulig å vite på grunn av det begrensede innsynet hos Norges Bank som forvalter oljepengene.
Victor Norman tar opp en viktig sak. Han stiller noen viktige spørsmål ved vårt hellige oljefond som nærmest synes å være politisk fredet som en truet dyreart.
Det er mange gode grunner til å ta en ny diskusjon om hvordan vi bruker oljepengene våre - og den bør tas så snart som mulig.
Ellers risikerer vi at det norske oljeeventyret også ender opp som en historie om enda en boble som sprakk.
