Neste krisepakke: StatoilHydro
KOMMENTAR: Oljeprisen har denne uken falt ned mot 50 dollar fatet. I sommer var den nesten 150 dollar. Fortsetter prisen å falle i samme tempo vil olje være gratis rundt juletider.
Verken den globale økonomien, StatoilHydro, eller staten Norge for den saks skyld, kan leve med en oljeprise på dette nivået.
Ifølge analyser kapitalkostnadene ved å utvinne olje økt med 80 prosent fra 2000 til 2007. Produksjonskostnadene per fat ligger i dag mellom 60 dollar og 80 dollar.
Det er ingen god forklaring på dagens lave oljepris. De fleste mener det er en slags overreaksjon fra skremte investorer som plutselig har innsett den kraftige økonomiske veksten har slått om til en kraftig nedtur, mens andre antyder maipulasjon og spekulasjon.
"Tester markedet"
Ifølge analytiker Sandrine Torstad i StatoilHydro testet markedet i juli hvor høyt oljeprisen kunne gå før det skadet etterspørselen. Nå skjer det motsatte, forklarer hun overfor BBC.
Da oljeprisen steg kraftig ble det hevdet at omfattende spekulasjon i oljekontrakter drev prisen opp.
Det kan betyr at de såkalte spekulatene nå tester hvor lagt ned oljeprisen kan gå før markedet kollapser.
I realiteten handles det ikke med fysisk olje. Det handles med oljekontrakter, og aktørene er i stor grad golbale oljeselskaper, store banker og en rekke statlige og private pensjons- og investeringsfond.
Det er også disse som har mulighet til tjene både på oppgang og nedgang i oljeprisen.
Oljeselskapene håvet inn når oljeprisen er på topp, når den er i bunn sikrer de seg billig olje som de kan selge senere. Transakjonene skjer gjennom bankene som få sine gebyrer uavhengig av oljepris, og de utvikler og markedsfører finasielle instrumenter som gjør det mulig for investorer å tjene penger uansett hvilken vei oljeprisen går.
Shortsalg?
Det er også an å "shorte" oljepapirer, på samme måte som med lånte aksjer, og tjene på at oljeprisen faller.
Analytikerguruen Jeff Clark, som har spesialisert seg på å shorte overvurerte selskaper skrev i en kommentar da oljeprisen gikk over 100 dollar fatet at en massiv shorthandel med oljekontrakter var under oppseiling.
Et av Clarks argumenter er at oljeaksjene alltid er den ledende indikator; aksjene stiger vanligvis kraftig før oljeprisen går opp. Nå er det omvendt. - Utviklingene i aksjekursene forteller meg at det her danner seg en uvanlig god mulighet for shortsalg når prisen faller igjen. Det skjer ikke ennå, men snart, sa Clark i mars i år.
Omfattende shortsalg med oljekontrakter kan forsterke fallet i oljeprisen.
"Peak Oil"
En lang rekke anerkjente forskere, geologer, bankfolk og investorer har siden 1956 advart mot det som kalles "Peak Oil", eller "Hubbert's Peak" etter geologen Marion King Hubbert, som først beskrev teorien.
"Peak Oil" er betegnelsen på det punktet hvor behovet for olje blir større enn det som produseres.
Den situasjonen vil sende oljeprisen til himmels, land og økonomier kan kollapse, skape sosial uro og krig om gjenværende ressursene, og i verste fall en fullstendig nedsmeltning av samfunnet.
Hubberts modeller viser at verdens oljeproduksjon vil passere toppen rundt 2005.
Det internasjonale energibyrået, IEA, rapporterte torsdag at verdens oljeproduksjon nå faller med gjennomsnitlig 6,7 prosent i året, og at vi trenger å finne 60 milioner fat i nye oljereserver for å kunne dekke forbruket som vil øke med 45 prosent frem mot 2030.
Oljeetterspørselen er i dag 85 milloner fat per dag, vil øke til 104 millioner frem mot 2030 om ikke drastiske tiltak iverksetts. Gassforbruk er over 100 000 milliarder kubikkmeter per dag, og behovet vil øke til over 150 000 milliarder frem mot 2030, ifølge IEA.
Det finnes ennå store mengder olje og gass på jorden, men ingen vet nøyaktig hvor mye, bare at det blir stadig vanskeligere og dyrere å utvinne den.
Knallhard landing
Problemet er ikke så mye at vi er i ferd med å tom for fossilt brennstoff, men at vi ikke kan dekke det voksende behovet.
Hvis vi antar at toppen ble passert i 2005, vil produksjonen i 2030 være tilbake på nivået fra1980.
Men da er befolkningen på jorden fordoblet og samfunnet er trolig enda mer industrialisert og oljeavhengig.
USAs energirådgiver, Matthew Simmons, mener oljeprisen må økes til 182 dollar for å dempe forbruket slik at forholdet mellom behov og produksjon kommer i balanse.
Direktør Peru Saxena hos Peru Saxena Wealth Managemet mener oljerprisen vil nå 300 dollar fatet innen fem år.
Andre analytikere hevder at et produksjonsfall på 15 prosent vil øke oljeprisen med 550 prosent.
Oljeproduksjonen er drivkraften i den økonomiske utviklingen, mener tidligere BP-geolog Colin Campbell som også hevder at dagens finanssystem er totalt avhengig av en kontinuerlig økende tilførsel av olje og gass.
Desperat jakt
StatoilHydro har siden selskapet ble etablert inngått en rekke internasjonale samarbeidsavtaler og kjøpt lisenser og rettigheter en rekke steder i verden.
Men fagfolk mener det neppe er mulig å få særlig mer olje ut av de eksisternde oljefeltene.
Analytikerne mener StatoilHydros største svakhet i forhold til konkurrentene er den sterke eksponeringen mot oljeprisen.
Konsernsjef Helge Lund er aggresiv, ambisiøs og ønsker å posisjonere selskapet best mulig i forhold til fremtiden.
Det satses på dypvannsboring i Barentshavet, oljesand i Canada, oljeskifer i USA, i tillegg til ny boring i på gamle felt i Nordsjøen for å få opp de siste dråpene.
Det lukter litt desperasjon av Helge Lunds strategi i øyeblikket. Presset på konsernsjefen er stort etter at han la frem et resultat for tredje kvartal som viser et fall i inntektene på 56 prosent.
Tar stor risiko
StatoilHydro mener de vil kunne holde produksjonen oppe ved å utvikle nye oljefelter utenfor Norge, samt utvinne olje og gass av karbonholdig sand og skifer.
Sammen med Total og Gazprom planlegger StatoilHydro å bygge ut Shtokman-feltet i Barentshavet. Feltet inneholder de største undersjøiske gassreservene i verden som anslås til cirka 3700 milliarder kubikkmeter naturgass.
Men om og når Shtokman-prosjektet blir en realitet er et stort spørsmål. Teknologien som trengs er ennå ikke utviklet, og hva det hele til slutt kommer til å koste er det ingen som aner.
Det er nok riktig av StatoilHydro å vri produksjonen fra olje mot gass ettersom mer og mer av verdens energibehov dekkes ved bruk av gass. Men også gassreservene er begrenset, og det vil kreve store investeringer før majoriteten av jordens befolkning kan benytte gass som energikilde.
Ifølge IEA vil andelen av naturgass i den globale energiproduksjonen (som nå er cirka 22000 milliarder kubikkmeter) øke marginalt fremover og reduseres med 20 prosent frem mot 2030. Innen 2010 vil moderne fornybar teknologi være den nest største kilden til elektrisitet, etter kull.
Ikke lønnsomt
Ifjor kjøpte StatoilHydro North American Oil Sands Corporation i Canada som gir den norske oljekjempen tilgang til nye reserver på 2,2 milliarder fat olje.
Men også her er usikkeheten svært stor. Å utvinne olje fra oljesand er den mest kostbare oljeproduksjonsmetoden som finnes, den er miljømessig tvilsomt, og krever 20 ganger mer energi enn tradisjonell oljeutvinning.
Både StatoilHydro og de andre oljeselskapene involvert i oljesand har lagt sine oljesandprosjekter på is inntil videre.
Forrige mandag inngikk StatoilHydros avtale om kjøp av 32 prosent i det amerikanske selskapet Chesapeake som utvinner olje fra skifer. Noen av verdens største oljereserver finnes i skifer, 75 prosent i USA.
StatoilHydro vil starte boringer i den amerikanske oljeskiferen allerede neste år, og hevder at prosjektet vil gå med overskudd i 2013.
Men å utvinne olje fra skifer er forbudet med de samme problemene som sand. Det er forurensende, krever store mengder energi, komplisert teknologi og det vil ta flere år før kommersiell produksjonen kommer i gang.
Oljeselskapet Shell, som har drevet forsøk med oljeskifer i 20 år, mener at oljeproduksjonen i Nord-Amerika vil være ubetydelig frem til 2015. - Hvis man er heldig kan man oppnå 5 milliarder fat om dagen i 2030, sier direktør Steve Mutt.
Hva blir regningen?
Russiske medier hevder at StatoilHydro har betalte over 4 milliarder kroner for å få være med på Shtokman-prosjektet, men StatoilHydro benekter at de har betalt noen slik "inngangsbillett".
Prislappen på gigantutbyggingen vokser fra måned til måned og er nå kommet opp i 70 milliarder dollar (cirka 450 milliarder kroner), ifølge russiske mydigheter.
StatoilHydro vil ikke opplyse hva de tror Shtokman-satsingen kommer til å koste selskapet, men det bli nok et tresifret milliardbeløp i kroner.
Kjøpet av det canadiske oljesandselskapet har kostet 100 milliarder kroner.
Satsingen på skifer i USA koster 23 milliarder kroner.
Til sammenligning ligger StatoilHydros årlige driftsinntekter i underkant av 200 milliarder.
Analytiker Charles Maxwell som har fulgt oljebransjen i 50 år spår at de store oljeselskapene ikke være i stand til å øke produksjonen etter 2011, og innen 2014 vil omsetningen begynne å falle langsomt. - Det vil ende med avvikling, konkluderer han.
Det er også en overhengende fare for at Helge Lund bommer fullstendig med sin strategi. Investeringer skal finansieres, og med et selskap som krymper resultatene, faller i verdi, blir nedgradert av anlytikere og har skyhøy risiko, kan det bli en lagt dyrere affære enn planlagt, spesielt i dagens finansielle situasjon. Det er ikke umulig at StatoilHydro kan få kredittratingen sin nedgradert.
En krisepakke til StatoilHydro på noen hundre milliarder kan være nærmere enn de fleste tror.
