Næringsministerens vennskap
Næringsminister Dag Terje Andersen (Ap) skryter av at staten - det vil si: av ham og resten av regjeringen - er gode venner av privatkapitalister som har ambisjoner om å drive industriell nyskapning i Norge. Skrytet kom da regjeringen la frem et tomilliardersfond for unge bedrifter.
Næringsministeren burde ha tatt med at han satt musestille, eventuelt støttet oljeminister Odd Roger Enoksen (Sp), da sistnevnte la frem stortingsproposisjonen om Statoils oppkjøp av Hydros oljedivisjon. Enoksens proposisjon oser av hensyn til den nye giganten på bekostning av tusenvis av småbedrifter, som heretter får én i stedet for to store oljeselskaper å selge varer og tjenester til. Litt av en venn for de små og mellomstore leverandørene! Alvorlig talt!
Næringsministerens plikt er å jobbe for et sunnest mulig næringsliv i landet. Det gjorde han ikke for småbedriftenes vedkommende i forbindelse med StatoilHydro. Dessverre for småbedriftene har Arbeiderpartiet tradisjon for å bry seg om de store selskapene, og gi mer eller mindre blaffen i de små. Det planlagte gründerfondet retter ikke på det. Det er ikke litt penger til en og annen bedrift som er viktig for småbedriftene. Deres behov går på de store rammebetingelsene, som: skatt, skjemavelde, møteplasser, kvalifisert arbeidskraft og instrumenter for vekst gjennom nyskapning og hensiktsmessig finansiering.
Først når de kriteriene er optimale for små og mellomstore bedrifter, kan næringsministeren skryte av å være privatkapitalistenes venn. I dag representerer han en regjering som i skattesystemet favoriserer hytter fremfor produktive verdier i bedriftene.
