Mr. Euro i mål
Det er sjelden sentralbanksjefer er sentimentale og enda sjeldnere når de er tyske. Men her om dagen var en av Europas mektigste pengemenn en smule rørt. Sjeføkonom Otmar Issing gikk av etter åtte år i ledelsen av den europeiske sentralbanken. Issing var euro-skeptikeren som skulle gå god for at tyskerne fikk en europeisk valuta som var like sterk som D-marken. Det ble litt annerledes.
I dag er euroen en suksess, og verden snudd på hodet. D-marken er nesten glemt og forbildet Tyskland er blitt problemlandet i euro-økonomien. Lave renter og stabil valuta har utløst en boom i eiendom og etterspørsel i Sør- og Øst-Europa.
Etter en svak periode tidlig på 2000-tallet, er euroen nå på vei mot sitt sterkeste nivå mot dollar siden starten i 1999. Euroens andel av verdens valutareserver har steget fra 19 prosent i 1999 til over 25 prosent i 2005. I verdens lånemarked er euroen jevnbyrdig med dollaren. Over 50 land bruker euroen i reserver, som referanse eller betalingsmiddel.
- For å være ærlig: I den første halvdelen av 90-tallet trodde jeg ikke det ville bli mulig for 11 europeiske land å oppnå prisstabilitet innen starten av pengeunionen 1999, sa Issing under sin avskjedskonferanse i Wien før han gikk av den 31. mai.
For å forklare hva euroen er blitt, viste Issing til hva situasjonen kunne ha vært uten euro. Siden de fredelige 90-årene har verden opplevd børsbobler, terror, krig og høy oljepris. Samtidig har Europa samlet noen av verdens rikeste og fattigste økonomier i samme valuta. Uten euro ville det indre marked og EU-utvidelsen neppe ha vært mulig, tror Issing.
Så får det heller være at den europeiske sentralbanken ikke har lykkes med å få til et indre marked for betalingstjenester og at noen av de største medlemslandene strever med å holde euroens stabilitetskrav.
For de nye EU-landene i øst og sør er euroen blitt symbolet på full EU-integrasjon. I slutten av mai fikk Slovenia klarsignal fra EU-kommisjonen om at landet fra 1. januar neste år blir det første eks-kommunistiske landet i euro-sonen (østtyske DDR ble en del av Tyskland i 1990).
De baltiske statene Litauen, Latvia og Estland hadde også håpet å bli medlem, men må trolig vente et år eller to. Årsaken er den kraftige inflasjonen i disse landene - en følge av den økonomiske boomen etter at disse landene ble EU-medlemmer i 1994.
De mellomstore i «nye EU», Kypros, Malta, Latvia og Slovakia, er ventet som medlemmer innen 2009. Tsjekkia og Ungarn kommer trolig først etter 2010.
Selv EUs verste kranglefant om dagen, Polen, har nylig sendt positive signaler om euro-medlemskap. Statsminister Kazimierz Marcinkiewicz har satt 2011 som mål for polsk euro-medlemskap. Men innad i regjeringen er det strid.
Lov og orden-partiet til den nasjonalistiske presidenten Lech Kaczinski mener det er et stort inngrep i et lands suverenitet å oppgi sin egen valuta. Han vil ha folkeavstemning om spørsmålet. Utfallet er usikkert.
Hos den enda mer euro-skeptiske koalisjonspartneren, Ligaen av polske familier, vil de helst ikke ha snakk om euro før i 2030. Men de fleste av partiets gamle, sinte og katolske velgere vil nok være borte lenge før den tid.
Selv i det nordlige utenfor-EU er euroen blitt mer attraktiv. Da islandske kroner i vinter var under press, startet en debatt på Island om landet ville vært tjent med en euro-tilknytning - men uten EU-medlemskap. Om Norges fremste konkurrent i fiskemarkedet skulle bli mer EU- og euro-vennlig, ville det raskt få konsekvenser for norsk debatt.
Danmarks krone skygger i dag euro-kursen, og selv i Sverige, der befolkningen sa nei til euro i en folkeavstemning i 2003, kan spørsmålet igjen bli et tema når balterne får sin nye valuta. I Storbritannia er euroen politisk tabu, men i finansmetropolen London er den for lengst blitt standard. Kanskje blir det politisk lettere for de kongetro landene i nord å skifte til euro når sedler og mynter snart blir erstattet av betaling med mobil, kreditt- eller kontantkort. I en ikke altfor fjern fremtid har man ikke kongen og dronningen i hånden hver dag, men ser på valuta kun som en avregningsenhet i banken.
Energibunten Norge er allerede storbruker av euroen. For det europeiske gass- og strømmarkedet er i stadig større grad et felles euro-marked. Men i olje er det fortsatt dollaren som hersker.
Stadig dukker det opp spekulasjoner om at de oljeproduserende landene i Midtøsten vil bruke euro i stedet for dollar som oljevaluta, men så langt er det bare Saddam Hussein som har våget det - og da bare i noen uker. USA-kritikerne Iran og Venezuela skal være en pådriver for å bruke mer euro i organisasjonen av oljeeksporterende land, OPEC, mens de arabiske landene som sikkerhetsmessig er avhengig av USA holder på dollaren. I USA er det sjelden snakk om euroen, men i kulissene er det frykt for hva en oljepris i euro kan gjøre med dollarens lederrolle i verden.
Heller ikke Russland, som er Europas viktigste olje- og gassleverandør, tar spranget fra dollar til euro. I Moskva er man for tiden misfornøyd med «politisk innblanding» fra både USA og EU. Nå er det russisk nasjonalisme som gjelder. Nylig vedtok den russiske nasjonalforsamlingen å forby bruken av begrepene dollar og euro i offentlig russisk sammenheng. Fra 1. juli skal det kun regnes i russiske rubler når politikerne opptrer offentlig, i mediene, i reklamen og ved offentlig prissetting.
I årene som kommer vil trenden med mer euro og mindre dollar i verdensøkonomien trolig fortsette. Allerede i dag handler Russland og landene i Midtøsten mer med Europa enn med USA, og en diversifisering av valuta vil være fornuftig for slike råvareprodusenter.
Men det er Kina, Taiwan, Hongkong, Korea og Japan som sitter med nøkkelen til valutamarkedets fremtid. De holder milliarder av dollar i sine valutareserver og finansierer dermed den skjeve amerikanske handelsbalansen. Amerikanerne lever over evne og asiatene finansierer dem av frykt for kollaps i egen valuta. Men hvor lenge vil det vare? For tiden er verken asiater eller europeere spesielt interessert i en dollarkollaps.
Men i Asia følges euro-eksperimentet med spenning. Når Tyskland, Frankrike og de andre gamle europeiske stridshanene kunne slutte fred om samme valuta, kan vel asiatiske kamphaner også få til noe lignende en gang. Om det nå skulle bli en yen, won eller yuan vil tiden vise, men fordelene er klare, og euroen vil være forbildet.
Den europeiske sentralbanken har ikke som mål å promotere euroen som verdensvaluta som skal erstatte dollar. Men ideen om en felles valuta vil Issing gjerne eksportere.
- EUs pengeunion kan nok inspirere andre økonomiske områder til å skape nye valutaer og lage felles sentralbanker. Globaliseringen vil påvirke antall valutaer i verden, var Issings siste ord.
I dag er euroen en suksess, og verden snudd på hodet. D-marken er nesten glemt og forbildet Tyskland er blitt problemlandet i euro-økonomien. Lave renter og stabil valuta har utløst en boom i eiendom og etterspørsel i Sør- og Øst-Europa.
Etter en svak periode tidlig på 2000-tallet, er euroen nå på vei mot sitt sterkeste nivå mot dollar siden starten i 1999. Euroens andel av verdens valutareserver har steget fra 19 prosent i 1999 til over 25 prosent i 2005. I verdens lånemarked er euroen jevnbyrdig med dollaren. Over 50 land bruker euroen i reserver, som referanse eller betalingsmiddel.
Saken fortsetter under annonsen
- For å være ærlig: I den første halvdelen av 90-tallet trodde jeg ikke det ville bli mulig for 11 europeiske land å oppnå prisstabilitet innen starten av pengeunionen 1999, sa Issing under sin avskjedskonferanse i Wien før han gikk av den 31. mai.
For å forklare hva euroen er blitt, viste Issing til hva situasjonen kunne ha vært uten euro. Siden de fredelige 90-årene har verden opplevd børsbobler, terror, krig og høy oljepris. Samtidig har Europa samlet noen av verdens rikeste og fattigste økonomier i samme valuta. Uten euro ville det indre marked og EU-utvidelsen neppe ha vært mulig, tror Issing.
Saken fortsetter under annonsen
Så får det heller være at den europeiske sentralbanken ikke har lykkes med å få til et indre marked for betalingstjenester og at noen av de største medlemslandene strever med å holde euroens stabilitetskrav.
For de nye EU-landene i øst og sør er euroen blitt symbolet på full EU-integrasjon. I slutten av mai fikk Slovenia klarsignal fra EU-kommisjonen om at landet fra 1. januar neste år blir det første eks-kommunistiske landet i euro-sonen (østtyske DDR ble en del av Tyskland i 1990).
Saken fortsetter under annonsen
De mellomstore i «nye EU», Kypros, Malta, Latvia og Slovakia, er ventet som medlemmer innen 2009. Tsjekkia og Ungarn kommer trolig først etter 2010.
Selv EUs verste kranglefant om dagen, Polen, har nylig sendt positive signaler om euro-medlemskap. Statsminister Kazimierz Marcinkiewicz har satt 2011 som mål for polsk euro-medlemskap. Men innad i regjeringen er det strid.
Saken fortsetter under annonsen
Lov og orden-partiet til den nasjonalistiske presidenten Lech Kaczinski mener det er et stort inngrep i et lands suverenitet å oppgi sin egen valuta. Han vil ha folkeavstemning om spørsmålet. Utfallet er usikkert.
Hos den enda mer euro-skeptiske koalisjonspartneren, Ligaen av polske familier, vil de helst ikke ha snakk om euro før i 2030. Men de fleste av partiets gamle, sinte og katolske velgere vil nok være borte lenge før den tid.
Saken fortsetter under annonsen
Selv i det nordlige utenfor-EU er euroen blitt mer attraktiv. Da islandske kroner i vinter var under press, startet en debatt på Island om landet ville vært tjent med en euro-tilknytning - men uten EU-medlemskap. Om Norges fremste konkurrent i fiskemarkedet skulle bli mer EU- og euro-vennlig, ville det raskt få konsekvenser for norsk debatt.
Danmarks krone skygger i dag euro-kursen, og selv i Sverige, der befolkningen sa nei til euro i en folkeavstemning i 2003, kan spørsmålet igjen bli et tema når balterne får sin nye valuta. I Storbritannia er euroen politisk tabu, men i finansmetropolen London er den for lengst blitt standard. Kanskje blir det politisk lettere for de kongetro landene i nord å skifte til euro når sedler og mynter snart blir erstattet av betaling med mobil, kreditt- eller kontantkort. I en ikke altfor fjern fremtid har man ikke kongen og dronningen i hånden hver dag, men ser på valuta kun som en avregningsenhet i banken.
Energibunten Norge er allerede storbruker av euroen. For det europeiske gass- og strømmarkedet er i stadig større grad et felles euro-marked. Men i olje er det fortsatt dollaren som hersker.
Stadig dukker det opp spekulasjoner om at de oljeproduserende landene i Midtøsten vil bruke euro i stedet for dollar som oljevaluta, men så langt er det bare Saddam Hussein som har våget det - og da bare i noen uker. USA-kritikerne Iran og Venezuela skal være en pådriver for å bruke mer euro i organisasjonen av oljeeksporterende land, OPEC, mens de arabiske landene som sikkerhetsmessig er avhengig av USA holder på dollaren. I USA er det sjelden snakk om euroen, men i kulissene er det frykt for hva en oljepris i euro kan gjøre med dollarens lederrolle i verden.
Heller ikke Russland, som er Europas viktigste olje- og gassleverandør, tar spranget fra dollar til euro. I Moskva er man for tiden misfornøyd med «politisk innblanding» fra både USA og EU. Nå er det russisk nasjonalisme som gjelder. Nylig vedtok den russiske nasjonalforsamlingen å forby bruken av begrepene dollar og euro i offentlig russisk sammenheng. Fra 1. juli skal det kun regnes i russiske rubler når politikerne opptrer offentlig, i mediene, i reklamen og ved offentlig prissetting.
I årene som kommer vil trenden med mer euro og mindre dollar i verdensøkonomien trolig fortsette. Allerede i dag handler Russland og landene i Midtøsten mer med Europa enn med USA, og en diversifisering av valuta vil være fornuftig for slike råvareprodusenter.
Men det er Kina, Taiwan, Hongkong, Korea og Japan som sitter med nøkkelen til valutamarkedets fremtid. De holder milliarder av dollar i sine valutareserver og finansierer dermed den skjeve amerikanske handelsbalansen. Amerikanerne lever over evne og asiatene finansierer dem av frykt for kollaps i egen valuta. Men hvor lenge vil det vare? For tiden er verken asiater eller europeere spesielt interessert i en dollarkollaps.
Men i Asia følges euro-eksperimentet med spenning. Når Tyskland, Frankrike og de andre gamle europeiske stridshanene kunne slutte fred om samme valuta, kan vel asiatiske kamphaner også få til noe lignende en gang. Om det nå skulle bli en yen, won eller yuan vil tiden vise, men fordelene er klare, og euroen vil være forbildet.
Den europeiske sentralbanken har ikke som mål å promotere euroen som verdensvaluta som skal erstatte dollar. Men ideen om en felles valuta vil Issing gjerne eksportere.
- EUs pengeunion kan nok inspirere andre økonomiske områder til å skape nye valutaer og lage felles sentralbanker. Globaliseringen vil påvirke antall valutaer i verden, var Issings siste ord.
