Millionloddet
Opsjoner kan være en fantastisk bra måte å belønne ledelse og ansatte på. Og det kan være en helt gal måte. I Telenor-saken var det så avgjort galt av styret å gi konsernsjef Jon Fredrik Baksaas og andre ledere de mye omtalte opsjonene. Ikke fordi Telenor-ledelsen ikke fortjener ekstra betaling for ekstremt gode resultater over tid. Men fordi opsjonsordninger bærer preg av lotteri. I et aksjemarked som stiger for eksempel 200 prosent, vil til og med svake bedrifter med en svak ledelse kunne stige vesentlig. Da skjer det på tross av ledelsen.
Heldigvis har styret i Statoil vært klokere enn styret i Telenor. Hadde man hatt en tilsvarende opsjons-ordning i Statoil, ville konsernsjef Helge Lund fått enorme opsjonsgevinster rett og slett fordi oljeprisen har steget til nivåer ingen trodde var mulig for få år siden. Helge Lund er en flink mann, men alle skjønner at det ikke er hans fortjeneste at oljeprisen er høy. (Med et mulig unntak av Dagbladet).
Derfor er opsjoner i sin alminnelighet en farlig vei å gå. Det finnes et utall andre metoder som er bedre. Baksaas kunne fått sin belønning ved at man målte Telenor-kursen over lang tid opp mot kursen på svenske Telia og en rekke andre selskaper som driver med akkurat det samme. Da har man fjernet det urettferdige i at aksjemarkedet kan løfte både dårlige og gode selskaper i oppgangstider. Eller man kan måle prestasjonene til Baksaas og hans menn i forhold til en rekke andre parametre, som avkastning på egenkapitalen og driftsresultat. Det er faktisk mulig å lage en modell som fjerner mesteparten av tilfeldighetene, slik at avlønningen henger bedre sammen med prestasjonene.
Hva skal vi så med opsjoner? Svaret er at opsjoner er et finansielt instrument som gjør det mulig for investorer å styre risiko. For enkeltpersoner er opsjoner et lotteri.
Likevel mener jeg at opsjonsordninger for ansatte og ledelse kan være en meget bra ordning. Ikke for Telenor eller Statoil. Men for bedrifter som har svak lønnsomhet og stor tro på fremtiden. Det finnes mange bedrifter med svak lønnsevne kombinert med en god ide. Det kan for eksempel være små forskningsbaserte bedrifter som ikke har kommet langt nok til å kommersialisere produktene sine. Har man ikke penger til å betale det nøkkelpersonalet koster, er opsjoner genialt. Det finnes mange eksempler på at ledere og ansatte har jobbet for luselønn i perioder fordi de har hatt tro på bedriften sin. Opsjonsordninger har fått dem til å bli. Og lykkes bedriften vil jo alle tjene på det. Men Telenor og andre børslokomotiver bør holde seg unna opsjoner. Fordi det er bedrifter med betydelig lønnsevne. Da er bonusordninger mye bedre.
Heldigvis har styret i Statoil vært klokere enn styret i Telenor. Hadde man hatt en tilsvarende opsjons-ordning i Statoil, ville konsernsjef Helge Lund fått enorme opsjonsgevinster rett og slett fordi oljeprisen har steget til nivåer ingen trodde var mulig for få år siden. Helge Lund er en flink mann, men alle skjønner at det ikke er hans fortjeneste at oljeprisen er høy. (Med et mulig unntak av Dagbladet).
Derfor er opsjoner i sin alminnelighet en farlig vei å gå. Det finnes et utall andre metoder som er bedre. Baksaas kunne fått sin belønning ved at man målte Telenor-kursen over lang tid opp mot kursen på svenske Telia og en rekke andre selskaper som driver med akkurat det samme. Da har man fjernet det urettferdige i at aksjemarkedet kan løfte både dårlige og gode selskaper i oppgangstider. Eller man kan måle prestasjonene til Baksaas og hans menn i forhold til en rekke andre parametre, som avkastning på egenkapitalen og driftsresultat. Det er faktisk mulig å lage en modell som fjerner mesteparten av tilfeldighetene, slik at avlønningen henger bedre sammen med prestasjonene.
Saken fortsetter under annonsen
Hva skal vi så med opsjoner? Svaret er at opsjoner er et finansielt instrument som gjør det mulig for investorer å styre risiko. For enkeltpersoner er opsjoner et lotteri.
Likevel mener jeg at opsjonsordninger for ansatte og ledelse kan være en meget bra ordning. Ikke for Telenor eller Statoil. Men for bedrifter som har svak lønnsomhet og stor tro på fremtiden. Det finnes mange bedrifter med svak lønnsevne kombinert med en god ide. Det kan for eksempel være små forskningsbaserte bedrifter som ikke har kommet langt nok til å kommersialisere produktene sine. Har man ikke penger til å betale det nøkkelpersonalet koster, er opsjoner genialt. Det finnes mange eksempler på at ledere og ansatte har jobbet for luselønn i perioder fordi de har hatt tro på bedriften sin. Opsjonsordninger har fått dem til å bli. Og lykkes bedriften vil jo alle tjene på det. Men Telenor og andre børslokomotiver bør holde seg unna opsjoner. Fordi det er bedrifter med betydelig lønnsevne. Da er bonusordninger mye bedre.
