Miljø for milliardærer
Milliardæren Richard Branson er ikke som andre milliardærer. Men stadig flere andre milliardærer forsøker å bli som ham. Britiske Branson har en egen evne til å være i de heteste bransjer. Han slo gjennom på 70-tallet med å importere billige plater til Storbritannia gjennom selskapet Virgin Records.
På det reiseglade 80-tallet ble han pioner for billige flyreiser med selskapet Virgin Airlines. Da liberaliseringen av telemarkedet skjøt fart på 90-tallet, startet han med billig mobiltelefoni. Ved årtusenskiftet var han oppe i skyene med sitt nye prosjekt for romreiser - Virgin Galactic.
Mange har ledd av hans ukonvensjonelle forretningsideer og PR-triks. Men at han skaper oppmerksomhet for seg og sine produkter, er det ingen som tviler på. Heller ikke på at han kan tjene penger.
Nå tar Branson miljøgrep og satser på utvikling av nye energiformer i selskapet Virgin Fuel. Sir Branson, som han kan kalle seg etter at dronningen adlet ham i 1993, var tidligere skeptisk til alle varselropene om klimaforverring. Men han ble omvendt etter en frokost med den tidligere amerikanske visepresidenten og miljøaktivisten Al Gore.
Det skader neppe Bransons egen business at han kommer sine miljøkritikere i møte. For en av hans viktigste inntektskilder er et flyselskap som forsøker å gjøre det så billig som mulig for folk flest å fly. Flyindustrien står for to prosent av verdens CO2-utslipp.
Nå vil Branson bruke opptil 30 milliarder av Virgins overskudd på klimatiltak og forskning på ny teknologi de neste 10 årene. Det er en større investering enn oljeselskapenes venn og klimaversting president George W. Bush vil gi til amerikansk forskning på nye energikilder.
Men Branson gjør det ikke bare for å være politisk korrekt eller for å blidgjøre sine kunder. Han vil tjene penger.
De fleste forstår nå at det må utvikles nye CO2-fattige energiformer om verden skal opprettholde og spre Vestens høye levestandard. Branson vet at «den som først finner opp hjulet kommer først til mølla». For den som finner den beste teknikken for fremtidens energi har best sjanse til å tjene godt med penger.
Branson er ikke alene om å være i business med miljøfolket. Da han nylig kunngjorde sin klimasatsing på en konferanse i regi av tidligere president Bill Clinton, fikk han støtte av den ellers erkekonservative mediemogulen Robert Murdoch. Hans nyhetskonsern News Corp, som brer seg utover store deler av den engelskspråklige verden, skal i fremtiden ikke bruke mer karbon enn det sparer inn på å redusere egne utslipp og investeringer i ny energi.
Her hjemme har hotellmilliardæren Petter Stordalen flere ganger gjort felles sak med Bellona og vunnet politisk kapital på det. Hydro-sjef Eivind Reiten la i fjor sommer ned grunnstein for en hydrogenstasjon for biler på Herøya etter en ide fra miljøorganisasjonen Zero. Reiten sa han gjerne samarbeider med miljøbevegelsen om han samtidig kan spare eller tjene penger på det. Olje- og energiindustrien skryter ikke lenger så høyt av sine møkkete produkter. For når hørte du sist et oljeselskap reklamere med billig bensin - og ikke gratis kaffe?
Ute i Europa er det samme trenden. Det er slett ikke bare energibransjen som vurderer klimaendringenes konsekvenser for business. Det gjør også nederlandske gartnere som frykter at stigende hav skal oversvømme tulipanåkrene. Det gjør turistindustrien i Alpene, som har fjell fulle av skiheiser, men ikke snø. Eiendomsutviklerne frykter for hytteprisene når snøgrensen flytter seg eller at vinterstormene skvalper inn i resepsjonen på strandhotellene. Forsikringsselskap og banker har lært seg å frykte de økonomiske konsekvensene av værskader på hus, kommunikasjonsårer og avlinger.
For utslippene av CO2 ødelegger ikke bare været. De er «bad for business». Europeiske bedrifter har også støtte fra sine kunder for å satse på mer på energisparing, CO2-reduksjon og fornybar energi. En meningsmåling gjort av Eurobarometer viser at 60 prosent av EUs innbyggere mener EU bør prioritere forskning på nye energiformer.
Samtidig er EU-borgerne dypt bekymret for at energiprisene skal stige for fort. To tredeler tror prisene vil dobles de neste tre årene. En tredel av de spurte er svært bekymret for hvordan det skal slå ut i deres egen økonomi. Penger å tjene igjen, altså - på folk som vil bytte til varmepumper, solanlegg og pelletsfyring.
Pengene flyter også fra byråkratiet i Brussel. EUs kommissær for vitenskap og forskning, Janez Potocnik, lover å grave nesten like dypt i lommeboken som Richard Branson. Potocnik lover en milliard euro i året (8 milliarder kroner de neste 7 årene.) Det blir godt over 50 milliarder kroner til energiforskning i EU-regi til europeiske universiteter og firmaer.
EUs politikere og næringsliv vet at de ikke kan redusere verdens CO2-utslipp alene, selv om de sammen med USA og Japan står for to tredeler av verdens utslipp. Nye økonomiske giganter som Kina, India, Brasil og Russland må også lokkes med.
Men Europas styrke er at de er helt i front av utviklingen enten det gjelder kvotehandel, energisparing, fornybar energi eller miljørensing. Europeisk industri er allerede i dag verdens ledende på vind-, sol- og biokraft. Verdien av denne kunnskapen kan bli et av de største konkurransefortrinn for europeisk næringsliv i årene som kommer. For en gammel hippie som Richard Branson er det i tillegg sikkert sabla moro å se sine ungdomsidealer bli virkelighet som business.
På det reiseglade 80-tallet ble han pioner for billige flyreiser med selskapet Virgin Airlines. Da liberaliseringen av telemarkedet skjøt fart på 90-tallet, startet han med billig mobiltelefoni. Ved årtusenskiftet var han oppe i skyene med sitt nye prosjekt for romreiser - Virgin Galactic.
Mange har ledd av hans ukonvensjonelle forretningsideer og PR-triks. Men at han skaper oppmerksomhet for seg og sine produkter, er det ingen som tviler på. Heller ikke på at han kan tjene penger.
Saken fortsetter under annonsen
Nå tar Branson miljøgrep og satser på utvikling av nye energiformer i selskapet Virgin Fuel. Sir Branson, som han kan kalle seg etter at dronningen adlet ham i 1993, var tidligere skeptisk til alle varselropene om klimaforverring. Men han ble omvendt etter en frokost med den tidligere amerikanske visepresidenten og miljøaktivisten Al Gore.
Det skader neppe Bransons egen business at han kommer sine miljøkritikere i møte. For en av hans viktigste inntektskilder er et flyselskap som forsøker å gjøre det så billig som mulig for folk flest å fly. Flyindustrien står for to prosent av verdens CO2-utslipp.
Saken fortsetter under annonsen
Nå vil Branson bruke opptil 30 milliarder av Virgins overskudd på klimatiltak og forskning på ny teknologi de neste 10 årene. Det er en større investering enn oljeselskapenes venn og klimaversting president George W. Bush vil gi til amerikansk forskning på nye energikilder.
Men Branson gjør det ikke bare for å være politisk korrekt eller for å blidgjøre sine kunder. Han vil tjene penger.
Saken fortsetter under annonsen
Branson er ikke alene om å være i business med miljøfolket. Da han nylig kunngjorde sin klimasatsing på en konferanse i regi av tidligere president Bill Clinton, fikk han støtte av den ellers erkekonservative mediemogulen Robert Murdoch. Hans nyhetskonsern News Corp, som brer seg utover store deler av den engelskspråklige verden, skal i fremtiden ikke bruke mer karbon enn det sparer inn på å redusere egne utslipp og investeringer i ny energi.
Her hjemme har hotellmilliardæren Petter Stordalen flere ganger gjort felles sak med Bellona og vunnet politisk kapital på det. Hydro-sjef Eivind Reiten la i fjor sommer ned grunnstein for en hydrogenstasjon for biler på Herøya etter en ide fra miljøorganisasjonen Zero. Reiten sa han gjerne samarbeider med miljøbevegelsen om han samtidig kan spare eller tjene penger på det. Olje- og energiindustrien skryter ikke lenger så høyt av sine møkkete produkter. For når hørte du sist et oljeselskap reklamere med billig bensin - og ikke gratis kaffe?
Saken fortsetter under annonsen
Ute i Europa er det samme trenden. Det er slett ikke bare energibransjen som vurderer klimaendringenes konsekvenser for business. Det gjør også nederlandske gartnere som frykter at stigende hav skal oversvømme tulipanåkrene. Det gjør turistindustrien i Alpene, som har fjell fulle av skiheiser, men ikke snø. Eiendomsutviklerne frykter for hytteprisene når snøgrensen flytter seg eller at vinterstormene skvalper inn i resepsjonen på strandhotellene. Forsikringsselskap og banker har lært seg å frykte de økonomiske konsekvensene av værskader på hus, kommunikasjonsårer og avlinger.
For utslippene av CO2 ødelegger ikke bare været. De er «bad for business». Europeiske bedrifter har også støtte fra sine kunder for å satse på mer på energisparing, CO2-reduksjon og fornybar energi. En meningsmåling gjort av Eurobarometer viser at 60 prosent av EUs innbyggere mener EU bør prioritere forskning på nye energiformer.
Saken fortsetter under annonsen
Samtidig er EU-borgerne dypt bekymret for at energiprisene skal stige for fort. To tredeler tror prisene vil dobles de neste tre årene. En tredel av de spurte er svært bekymret for hvordan det skal slå ut i deres egen økonomi. Penger å tjene igjen, altså - på folk som vil bytte til varmepumper, solanlegg og pelletsfyring.
Pengene flyter også fra byråkratiet i Brussel. EUs kommissær for vitenskap og forskning, Janez Potocnik, lover å grave nesten like dypt i lommeboken som Richard Branson. Potocnik lover en milliard euro i året (8 milliarder kroner de neste 7 årene.) Det blir godt over 50 milliarder kroner til energiforskning i EU-regi til europeiske universiteter og firmaer.
EUs politikere og næringsliv vet at de ikke kan redusere verdens CO2-utslipp alene, selv om de sammen med USA og Japan står for to tredeler av verdens utslipp. Nye økonomiske giganter som Kina, India, Brasil og Russland må også lokkes med.
Men Europas styrke er at de er helt i front av utviklingen enten det gjelder kvotehandel, energisparing, fornybar energi eller miljørensing. Europeisk industri er allerede i dag verdens ledende på vind-, sol- og biokraft. Verdien av denne kunnskapen kan bli et av de største konkurransefortrinn for europeisk næringsliv i årene som kommer. For en gammel hippie som Richard Branson er det i tillegg sikkert sabla moro å se sine ungdomsidealer bli virkelighet som business.
