Med hendene bundet
KOMMENTAR: Den skakk-kjørte amerikanske økonomien er blitt et hovedtemaet i den amerikanske valgkampen.
De to presidentkandidatene lover store skatteletter, bedre helse- og sykeforsikring, bedre infrastruktur og billigere energi, for å nevne noe.
I det store og det hele følger de to kandidatene sine partiers tradisjoner. Republikaneren McCain satser på løsninger i private sektor, mens demokraten Obama vil ha mer offentlig styring.
Men ifølge økonomer og forskere vil ingen av de to kandidatenes økonomiske planer løse det som er hovedproblemet i amerikansk økonomi; det galopperende underskuddet på statsbudsjettet.
Mot katastrofe
Det amerikanske statsbudsjettet har hatt milliardunderskudd hver år siden 2002, og USAs gjeld til utlandet oppgis nå til over 50 000 milliarder dollar.
Flere kjente finansfolk - deriblant investorlegendene Warren Buffett og Pete Peterson - mener USA står foran den største økonomiske katastrofen noensinne dersom det ikke hurtig gjøres noe for å snu utviklingen.
- Begge kandidatenes politikk er dårlig i forhold til å balansere budsjettet, og de vil begge komme til å øke underskuddet, sier økonomiforsker Roberton Williams ved Tax Policy Center. - Det vil skape dype huller som må fylles ved hjelp av andre sparetiltak, hevder Williams.
Lover store skattekutt
Hovedelementet i både McCains og Obamas økonomiske planer er store skatteletter.
Barak Obama vil avvikle den midlertidige skatteletten på 10 prosent som president Bush har innført og som utløper ved utgangen av 2010. Han vil erstatte skattereglene med permanente ordninger som gir lavere skatt for amerikanere med lav og middels inntekt, samt pensjonister, og i stedet øke skatten for dem som tjener mest. En Obama-administrasjon kan dessuten komme til å øke skatten på kapitalinntekter fra blant annet private equity-selskaper og hedgefond, og øke skattesubsidiene på alternativ energi i de neste 10 årene.
McCain vil på sin side la Bush-administrasjonens skattelette gå som planlagt frem til 2011, og senke selskapsskatten i USA, som er den høyeste i verden, fra 35 til 25 prosent. McCain vil holde skatten på kapitalinntekter uendret.
Går ikke i hop
Ifølge Tax Policy Center, som er et samarbeid mellom tenketankene Brookings Institution og Urban Institution, vil McCains politikk redusere USAs skatteinntekter med 3600 milliarder dollar, eller cirka 10 prosent, over de neste 10 årene i forhold til dagens skatteregler.
For Obamas vedkommende vil hans skatteopplegg føre til 2700 milliarder, eller cirka 7 prosent, mindre skatteinntekter i perioden.
Talsmenn for begge presidentkandidatene hevder at deres opplegg vil gi et budsjett i balanse. Dersom det blir vedtatt, vel og merke.
Men er en "aggressiv antagelse", mener ekspertene ved Tax Policy Center.
- Det er ingen tvil om at begge kandidatenes forslag vil forverre budsjettsituasjonen dramatisk, sier Maya MacGuineas som er leder for den tverrpolitiske komiteen for ansvarlig budsjettpolitikk, et prosjekt under stiftelsen New American Foundation.
Gull og grønne skoger
Barak Obama lover en rekke konkrete tiltak som skal hjelpe amerikansk økonomi på fote igjen.
Blant annet en ny økonomisk kortsiktig stimulipakke på 50 milliarder dollar. På lengre sikt vil han bruke 65 milliarder på sykeforsikring til alle dem ikke har det i dag. 150 millioner dollar skal brukes på å utvikle ny alternativ energi og 60 milliarder skal brukes på infrastruktur - deriblant nye høyhastighetstog.
McCain er mindre konkret enn Obama, men sier han vil utvide de private helseforsikringsordningene og redusere det offentlige støtteordningene, blant annet til landbruket.. Han vil fortsette krigen i Irak på ubestemt tid (som koster rundt 200 milliarder dollar i året) og investere stort i utviklingen av USAs anti-rakettskjold.
Noen kommentatorer har påpekt at forskjellen mellom valgløfter og realiteter er større enn noensinne i denne valgkampen.
Bundet
For republikaneren John McCain er realiteten at han - hvis han vinner - må regjere med et mindretall i både Kongressen og Senatet der demokratene for tiden har et solid flertall.
En rekke av hans forslag vil trolig bli nedstemt - resten av opplegget hans vil nok bli kraftig utvannet.
Hvis Barak Obama blir president må han først og fremst håndtere den akutte krisen i det amerikanske bolig- og finansmarkedet.
En ny stimulipakke på 50 milliarder dollar er neppe nok til demme opp for bølgen av boliger på tvangsauksjon. Med renter og priser på vei opp vil det spise opp en betydelig del av skatteletten. Det amerikanske bankvesenet kan trenge ytterligere kapitalinnsprøytninger, og kanskje må han også støtte bilprodusentene som nylig har bedt om 50 milliarder dollar i krisehjelp.
Og selv om han avslutter krigen i Irak umiddelbart, vil de faktiske Irak-kostnadene øke de første par årene som følge av utgifter til hjemsendelse og omplassering av de militære styrkene.
Obama ligger an til å lide samme skjebne som Bill Clinton, som i sin valgkamp blant annet lovet omfattende reformer i helsesektoren, men endte opp med å bruke det meste av sin tid på å prøve å få budsjettet i balanse.
