Makrokommentaren: Verden endres, men norsk landbrukspolitikk består - ennå

Steinar Juel tar her for seg landbrukspolitikken. Han mener det er tenkelig at støtten til landbruket avvikles eller reduseres kraftig. Den ødelegger for landbrukseksport og fiskeri.

FNs organiSasjon for handel og utvikling (UNCTAD) avholdt i juni sin ellevte konferanse. I media kom dette fullstendig i skyggen av fortsatt daglige drap i Irak, høy oljepris og EM i fotball. Noe spesielt nytt kom da heller ikke ut av konferansen. Fortsatt er fattige lands mangel på markedsadgang til rike land for landbruksvarer spesielt et hovedtema. Her kolliderer en med de rike lands landbrukspolitikk.

Norge er her en av verstingene. Den britiske avisen Financial Times fikk dette frem på en diskret måte da den ved siden av en omtale av UNCTAD-konferansens fokus på markedsadgang for landbruksvarer, presenterte OECDs siste oversikt over medlemslandenes landbruksstøtte. Av de land avisen viste i en figur, kom Norge ut med desidert høyest støttenivå. I Norge utgjør støtten over 70 prosent av inntektene i landbruket, mens gjennomsnittet i OECD-landene i 2003 var 32 prosent. Sett i lys av den prislappen landbrukspolitikken har, er det bemerkelsesverdig hvor tam diskusjonen om den er blitt.

Jeg må innrømme at jeg ble en smule overrasket da selv Høyres forrige formann, Jan Petersen, riktignok i egenskap av utenriksminister, i et foredrag i vinter snakket entusiastisk om at en av hovedoppgavene til utenrikstjenesten i forhold til næringslivet nå er å vinne internasjonal forståelse for norsk landbrukspolitikk. Dette gjaldt i forhold til bestrebelsene på å få i gang igjen de såkalte Doha-forhandlingene i regi av Verdens handelsorganisasjon (WTO). Disse forhandlingene om en ytterligere liberalisering av verdenshandelen strandet i fjor blant annet på de rike landenes uvillighet til å gjøre noe med landbrukspolitikken. Utenriksministeren måtte innrømme at det er vanskelig å få andre land til å akseptere norsk landbrukspolitikk.

Hvorfor er diskusjonen om norsk landbrukspolitikk blitt så tam? Er det fordi man er utmattet etter å ha stanget hodet i veggen i mange år? Muligens. Jeg har imidlertid også inntrykk av at det er blitt en større aksept her i landet for at vi som er verdens rikeste land må få lov til drive med en dyr hobby som landbrukspolitikk, i tillegg til golf og noen andre dyre hobbyer. Vi kan jo også bare dra til Sverige innimellom for å hamstre litt billig kjøtt.

En skal ikke være noen stor spåmann for å se at presset vil øke internasjonalt for at Norge skal gjøre noe med landbrukspolitikken. Det kan faktisk også tenkes at en kraftig reduksjon/avvikling av landbruksstøtten, parallelt med oppheving av importvernet, ville åpne markedsmuligheter i utlandet for noen nisjeprodukter fra norsk landbruk. Monopol som i dag bidrar jo ikke akkurat til kreativitet og effektivitet.

For 20-30 år siden var «ny økonomisk verdensorden» et slagord fra UNCTAD som ga sterk gjenklang i det politiske landskapet også i Norge. Ideen var å gi mer markedsmakt til utviklingslandene gjennom ulike reguleringstiltak. Heldigvis ble dette aldri noe av. Gjennom deltagelse i WTO er markedsadgangen for utviklingslandene bedret på en rekke områder, blant annet for tekstiler. Det var også et område hvor de rike land helt frem til nylig hadde strenge importrestriksjoner. Det som nå skjer, hvor Kina og India utnytter de markedsmulighetene WTO gir, gjør at det skapes en ny økonomisk verdensorden uten kunstige reguleringer. Asia blir et nytt tyngdepunkt innenfor denne verdensordenen.

Skal vi tro Det internasjonale pengefondet (IMF), vil fremveksten av Kina føre til at råvarer, energi og til dels matvarer over tid vil bli dyrere i forhold til arbeidsintensive industrivarer og tjenester. IMF mener også at sterk vekst i Kina isolert sett vil gjøre det lønnsomt å øke matvareproduksjonen i vår del av verden. Et slikt perspektiv kan kanskje gi nye momenter til diskusjonen om landbruksstøtte. Som stor fiskerinasjon har Norge også alt å tjene på ikke å la en antikvarisk landbrukspolitikk stå i veien for bedre markedsadgang for fiskeprodukter.

Steinar Juel er sjeføkonom i Nordea og fast makrokommentator i Økonomisk Rapport.