Makrokommentaren: Skatt er det neste
Etter at pensjonskommisjonen slapp sine forslag ut av sekken, er det Regjerningens skattemelding som står for døren. Den ventes en gang før påske. Skattemeldingen bygger på utredningen til skatteutvalget som ble ledet av Arne Skauge og som avga sin innstill i mars i fjor (NOU 2003:9). I følge lekkasjer fra arbeidet med meldingen vil Regjeringen spise én kamel, innføre skatt på utbytte. Ellers vil den kutte i toppskatten og redusere/fjerne formuesskatten.
En beskatningsform er svært politisk følsom i Norge. Det er boligskatten. Skauge og hans medutredere foreslo å trappe opp boligskatten ved gradvis å heve skattetaksten på boliger til omlag markedsnivå, kombinert med økning i bunnfradraget. Et svært fornuftig forslag. Misforstå ikke, jeg er ikke tilhenger av et høyere skattenivå samlet sett. Det som er fornuftig er å beskatte boliger mer mot å skattelegge arbeid og produktiv kapital mindre. Ifølge lekkasjene vil Regjeringen gå motsatt vei, boligbeskatningen skal bort. Hvis dette er riktig, er det på ingen måte overraskende, men likevel skuffende.
I mer enn tyve år har Skattedirektoratet jobbet med et enhetlig system for fastsettelse av skattetakster på boliger. Forslagene har imidlertid aldri kommet igjennom det politiske system. Sist gang dette ble behandlet endte det opp med at Stortinget vedtok full avvikling av boligskatten bortsett på boliger i det helt øvre prisleie. Flere av oss husker godt Senterpartiets Per Olav Lundteigens «hovedargument» om at alle bør har rett til en skattefri bolig som har så stor tomt at en kan slå lens i hagen uten at naboen ser det.
Norge har svært gunstig boligbeskatning sammenlignet med de fleste andre land. Vi har fradragsrett for utgifter som gjeldsrenter, men svært lav beskatning av fordelen ved å bo i egen bolig. Gevinstbeskatningen er også gunstig. Det er ingen beskatning på gevinsten ved salg av egen bolig dersom en har eid den i to år og bodd der et år. Til og med fritidseiendommer til eget bruk er fritatt for gevinstbeskatning dersom en har eid den i fem år. Plassere en sparepenger i aksjer kommer en ikke utenom beskatning av gevinsten uansett hvor lenge en har eid aksjene.
I desember i fjor publiserte vi i Nordea en analyse hvor vi sammenlignet boligmarkedene i de nordiske land. I et regne eksempel sammenlignet vi der boligbeskatningen i Norge, Finland, Sverige og Danmark. På en gjennomsnittlig priset bolig betaler danskene lokal og nasjonal boligskatt tilsvarende 1,4 prosent av boligens markedsverdi, svenskene anslagsvis 0,7 prosent og nordmennene bare 0,2 prosent. Finland ligger på omlag det halve av det norske nivået.
Det er selvsagt ikke noe argument i seg selv at andre har høyere boligskatt. Konsekvensen av det norske (og finske) boligskattesystemet er imidlertid at det kanaliseres «for» mye sparepenger og lånte penger inn i boliger og fritidseiendommer til fortrengsel for investeringer i produktiv kapital. I følge utredningen til skatteutvalget går ca 1/3 av private investeringer i fastlands-Norge til boligformål. De siste femten årene har boliginvesteringene vært mer en dobbelt så store som industriinvesteringene. Skal vi tro skatteutvalget betaler vi 20 milliarder mindre i skatt på boliger enn det vi ville ha gjort dersom boliger hadde vært skattelagt som annen kapital.
Ingen av oss som eier vår egen bolig liker tanken på at den skal beskattes mer. Når Norge i tillegg er et land med høy andel selveiere forklarer nok det hvorfor det er så vanskelig å få til en omfordeling hvor boliger beskattes relativt sett mer. Næringslivet burde ha engasjert seg mer i dette spørsmålet. Ikke fordi det vil være til fordel for næringslivslederes private lommebok. Heller tvert i mot. En mer riktig tilpasset boligbeskatning vil isolert sett ramme høyinntektsgrupper sterkere enn lavinntektsgrupper. En annen fordeling av skattebyrden mellom arbeidsinntekt, produktiv kapital og konsumkapital som boliger ville imidlertid være et tiltak for å styrke næringsutviklingen og vekstevnen til norsk økonomi.
Steinar Juel er sjefsøkonom i Nordea og fast makrokommentator i Økonomisk Rapport.
